Jeremia 22:18
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
Derfor sier Herren om Jehoiakim, Josiahs sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
Derfor, så sa Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier HERREN om Jehoiakim, Josias’ sønn og Judas konge: 'De skal ikke sørge for ham med å rope: Å, min bror! eller Å, min søster! De skal ikke klage: Å, herre! eller Å, hans herlighet!'
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
Therefore this is what the LORD says about Jehoiakim son of Josiah, king of Judah: They will not mourn for him, saying, 'Alas, my brother!' or 'Alas, my sister!' They will not mourn for him, saying, 'Alas, my lord!' or 'Alas, his majesty!'
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
Derfor, saa sagde Herren om Jojakim, Josias Søn, Kongen i Juda: De skulle ikke begræde ham (og ei sige): Ak min Broder! og: Ak Søster! de skulle ikke begræde ham (sigende): Ak Herre! og: Ak hans Majestæt!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda: De skal ikke klage over ham, si: Å min bror! eller, Å søster! De skal ikke klage over ham, si: Å herre! eller, Å hans herlighet!
Therefore thus says the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham, og si: Åh min bror! eller, Åh søster! De skal ikke sørge over ham, og si: Åh herre! eller, Åh hans herlighet!
Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
And therfore, thus saieth the LORDE agaynst Ioachim, ye sonne of Iosias kynge of Iuda: They shall not mourne for him (as they vse to do) alas brother, alas syster: Nether shall they saye vnto him: Alas syr, alas for that noble prynce.
Therefore thus saith the Lorde against Iehoiakim, the sonne of Iosiah king of Iudah, They shall not lament him, saying, Ah, my brother, or ah, sister: neither shall they mourne for him, saying, Ah, lord, or ah, his glorie.
And therefore thus saith the Lorde against Iehoakim the sonne of Iosias kyng of Iuda: They shall not mourne for hym as they vse to do Alas brother, alas sister: neither shall they say vnto him, Alas sir, alas for that noble prince.
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, [saying], Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore, thus said Jehovah concerning Jehoiakim son of Josiah king of Judah: They do not lament for him, Ah, my brother, and Ah, sister, They do not lament for him, Ah, lord, and Ah, his honour.
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, `saying', Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, `saying' Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So this is what the Lord has said about Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah: They will make no weeping for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they will make no weeping for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So the LORD has this to say about Josiah’s son, King Jehoiakim of Judah: People will not mourn for him, saying,“This makes me sad, my brother! This makes me sad, my sister!” They will not mourn for him, saying,“Poor, poor lord! Poor, poor majesty!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt av gårde og kastet utenfor Jerusalems porter.
10Gråt ikke for den døde, og sørg ikke over ham, men gråt bittert for den som går bort, for han kommer ikke tilbake og ser sitt fødelands land.
11For så sier Herren om Shallum, Josias sønn, som ble konge i Juda etter sin far Josia, som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit mer.
12Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate. De skal omkomme ved sverdet og sulten, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
5For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
6Og både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, klore seg selv eller barbere seg for deres skyld.
7De skal ikke gi dem trøstemat i sorg over de døde, eller gi dem trøstekopp å drikke for deres far eller mor.
29Og til Jojakim, kongen av Juda, skal du si: Så sier Herren, du brente denne rullen og sa: Hvorfor har du skrevet på den at kongen av Babylon vil komme og ødelegge dette landet og gjøre det tomt for mennesker og dyr?
30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone, og hans døde kropp skal kastes ut i varmen om dagen og kulden om natten.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5I fred skal du dø, og som man brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde sørgetale over deg og si: "Ve, herre!" For jeg har talt ordet, sier Herren.
16Derfor, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal man si 'Ve, ve!' De skal kalle bonden til sørgefest, og profesjonelle sørgere til klagesang.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
24Hans tjenere førte ham ut av vognen, satte ham i hans andre vogn og kjørte ham til Jerusalem, hvor han døde og ble gravlagt i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
14Men du, be ikke for dette folket, løft ikke opp en bønn eller tile for dem, for jeg vil ikke høre på dem i deres ulykkens tid.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp beinene til Judas konger og beinene til fyrstene, beinene til prestene og profetene, ja, beinene til Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
2De skal spre dem for solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket og tjent, fulgt, spurt om og tilbedt. De skal ikke samles eller begraves, men skal ligge som gjødsel på jordens overflate.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot urett fortjeneste, mot å utøse uskyldig blod, på undertrykkelse og vold.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal ondskapens avkom nevnes igjen.
28Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
29Land, land, land, hør Herrens ord!
30Så sier Herren: Skriv denne mann som barnløs, en mann som ikke lykkes i sine dager. Ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og herske i Juda.
16Be derfor ikke for dette folket, løft ikke klagesang og bønn for dem, og gå ikke i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
12Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
30Hans tjenere førte ham død fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem, og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok så Josias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge etter sin far.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene til hverandre og til deres konge. De vil knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
15De som blir igjen etter ham, skal begraves av døden, og enken hans vil ikke sørge.
5For resten av beretningene om Jojakim og alt det han gjorde, er skrevet i Krønikene for kongene av Juda.
6Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham.
22Så sier Herren: La ikke den vise rose seg av sin visdom, la heller ikke den sterke rose seg av sin styrke, la ikke den rike rose seg av sin rikdom!
2Juda sørger, og byportene er svake og synker ned i jorden; Jerusalems klagerop har steget opp.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv og sier: «Du skal ikke profetere i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.»
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
16så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om alt folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro med dere i eksilet.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ondskap over dem som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
11Og til Judas konges hus, hør Herrens ord:
33På den dagen skal de slagne av Herren ligge fra jordens ende til jordens ende. De skal ikke sørges over, ikke samles eller begraves. De skal bli som møkk på overflaten av jorden.
3Derfor, slik sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekt som dere ikke vil kunne unngå. Dere skal ikke kunne gå med oppreist hode, for det er en ond tid.
14Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
18Fordi hans far undertrykte, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin misgjerning.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets velstand.