Jeremia 26:8
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
And when Jeremiah finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, the priests, the prophets, and all the people seized him, saying, 'You shall surely die!'
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skede, der Jeremias havde fuldendt at tale alt det, som Herren havde befalet ham at tale til alt Folket, da grebe Præsterne og Propheterne og alt Folket ham, og sagde: Du skal visseligen døe.
Now it came to pass, when emiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
Now it happened, when Jeremiah had finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people seized him, saying, You shall surely die.
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
Now when he had spoken out all the wordes, that the LORDE commaunded him to preach vnto all the people, then the prestes, the prophetes and all the people toke holde vpon him, and sayde: thou shalt dye.
Nowe when Ieremiah had made an end of speaking all that the Lord had commanded him to speake vnto all the people, then the Priestes, and the prophets, and all the people tooke him, and saide, Thou shalt die the death.
Nowe when he had spoken out all the wordes that the Lorde commaunded hym to preache vnto the people, then the priestes, the prophetes, and all the people toke holde vpon hym, and sayde, Thou shalt dye:
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded [him] to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
And it cometh to pass, at the completion of Jeremiah's speaking all that Jehovah hath commanded him to speak unto all the people, that the priests, and the prophets, and all the people catch him, saying, Thou dost surely die,
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
Now, when Jeremiah had come to the end of saying everything the Lord had given him orders to say to all the people, the priests and the prophets and all the people took him by force, saying, Death will certainly be your fate.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
Jeremiah had just barely finished saying all the LORD had commanded him to say to all the people. All at once some of the priests, the prophets, and the people grabbed him and shouted,“You deserve to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
11Prestene og profetene sa til høvdingene og til hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Jeremias svarte høvdingene og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli ødelagt uten innbyggere? Hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
1Da Jeremia hadde fullført å tale til hele folket alle de ord som Herren deres Gud hadde sendt med ham til dem.
15Men vit godt at hvis dere dreper meg, vil dere legge uskyldig blod over dere selv, over denne byen og dens innbyggere. For i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til dere.
16Da sa høvdingene og hele folket til prestene og til profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i navnet til Herren vår Gud.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv og sier: «Du skal ikke profetere i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.»
24Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
25Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg,
26så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
27Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5I fred skal du dø, og som man brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde sørgetale over deg og si: "Ve, herre!" For jeg har talt ordet, sier Herren.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
15Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16Da lovte kongen Sidkia hemmelig til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg eller overgi deg til mennene som søker din død.»
17Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
16Derfor, sier Herren, jeg skal fjerne deg fra jordens overflate. Dette året skal du dø, fordi du har talt falskt mot Herren.
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jehoiakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans blant gravene til folket.
24Ahikam, sønn av Sjafan, var imidlertid med Jeremias, så han ikke ble overgitt til folket til å dø.
1Da hørte Sjeftaja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket:
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja for øynene av prestene og hele folket som sto i Herrens hus.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler til deg og hele folket:
2Dette var hva profeten Jeremia talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem,
18De sa: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia. For det vil ikke mangle lov fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på hvert ord han sier.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babel?
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fremfor dere livets vei og dødens vei.
2Høvdingen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud uttalte denne ulykke over dette stedet.'
3Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
4Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
5Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
20Jeremia svarte: «Det skal de ikke. Lytt til Herrens ord, som jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og ditt liv skal bli spart.
19Hvor er profetene deres nå, de som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon vil ikke komme mot dere eller mot dette landet.'?
21Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
6Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal bli ført i fangenskap. Du skal komme til Babel, dø der og bli begravet der, både du og alle dine venner som du har profetert løgn for.»
27Og nå, hvorfor har du ikke irettesatt Jeremia fra Anatot som profeterer for dere?
3Sidkia, kongen av Juda, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, Jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal ta den?
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
17Kong Sidkia sendte bud etter ham og spurte ham hemmelig i slottet: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremias svarte: «Ja, du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd.»
3Da sa Jeremia til dem: «Dette skal dere si til Sidkia:
30Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
14Så kom Jeremia tilbake fra Tofet, hvor Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg, og sa:
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
12Og Herrens ord kom til Jeremia og sa:
5Og de sa til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss, dersom vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg til å si til oss.