Jeremia 36:19
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
The officials said to Baruch, "You and Jeremiah must hide, and don’t let anyone know where you are."
Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
Da sagde Fyrsterne til Baruch: Gak, skjul dig, du og Jeremias, at Ingen veed, hvor I ere.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and emiah; and let no man know where ye be.
Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
Then the princes said to Baruch, Go, hide yourself, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Then sayde the prynces vnto Baruch: Go thy waye, and hyde the with Ieremy, so that no man knowe where ye be.
Then saide the princes vnto Baruch, Goe, hide thee, thou and Ieremiah, and let no man knowe where ye be.
Then sayd the princes vnto Baruch: Go thy way, hide thee with Ieremie, so that no man knowe where ye be.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Then said the princes to Baruch, Go, hide you, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
And the heads say unto Baruch, `Go, be hidden, thou and Jeremiah, and let no one know where ye `are'.'
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then the rulers said to Baruch, Go and put yourself in a safe place, you and Jeremiah, and let no man have knowledge of where you are.
Then the princes said to Baruch, Go, hide, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then the officials said to Baruch,“You and Jeremiah must go and hide. You must not let anyone know where you are.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
26Kongen befalte deretter Jerahme’el, sønn av kongen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk skriveren og Jeremia profeten, men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
28Ta en annen rull og skriv på den alle de tidligere ordene som var på den første rullen, som Jojakim, kongen av Juda, brant opp.
20Så gikk de inn til kongen i gårdsplassen, men de hadde lagt rullen i Elisjama skriverens rom, og de fortalte kongen alt som var sagt.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen, og han tok den fra Elisjama skriverens rom. Jehudi leste den for kongen og alle lederne som sto ved kongen.
12Og han gikk ned til kongens palass, til skriverens rom, hvor alle lederne satt: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akkbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle lederne.
13Mikaja fortalte dem alle ordene som han hadde hørt da Baruk leste fra boken for folket.
14Da sendte lederne Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelamja, sønn av Kusji, til Baruk for å si: Ta rullen som du har lest for folket, med deg, og kom hit. Så Baruk, Nerias sønn, tok rullen med seg og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg ned og les den for oss. Baruk leste den for dem.
16Da de hørte alle disse ordene, ble de redde og sa til hverandre: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
17Og de spurte Baruk: Fortell oss hvordan du skrev ned alle disse ordene fra hans munn.
18Baruk svarte dem: Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem ned i boken med blekk.
24Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
25Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg,
26så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
27Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent.
4Jeremia kalte Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned på rullen, fra Jeremias munn, alle Herrens ord som han hadde talt til ham.
5Og Jeremia ga Baruk følgende befaling: Jeg er hindret; jeg kan ikke gå til Herrens hus.
6Så gå du og les fra bokrullen, ordene fra Herren, for folket i Herrens hus på en fastedag. Også for hele Juda som kommer fra byene sine, skal du lese dem.
3Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
8Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, ved å lese Herrens ord fra boken i Herrens hus.
1Dette er ordene profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Neria, da han skrev ned disse ordene i en bok etter Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, slik:
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
19Hvor er profetene deres nå, de som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon vil ikke komme mot dere eller mot dette landet.'?
17Kong Sidkia sendte bud etter ham og spurte ham hemmelig i slottet: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremias svarte: «Ja, du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd.»
15Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet Jeremia, profeten, til inngangen til den tredje inngangen som var i Herrens hus. Han sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe. Skjul ingenting for meg.»
15Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
12forlot Jeremias Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta sitt folk der.
13Men da han kom til Benjamins port, var der en vaktkommandant ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep Jeremias profeten og sa: «Du vil rømme til kaldeerne!»
14Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
15Høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, et sted som var gjort om til fengsel.
17Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til kongens av Babylons fyrster, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal sette den i brann, og du skal ikke unnslippe fra dem.»
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.»
1Da hørte Sjeftaja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket:
21Men hvis du nekter å gå ut, så har Herren vist meg dette:
32Jeremia tok igjen en annen rull og ga den til Baruk, Nerias sønn, skriveren, som skrev ned på den fra Jeremias munn alle ordene fra boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og mange lignende ord ble lagt til.
13Jeg befalte Baruk foran dem og sa:
10Da leste Baruk Jeremias ord fra boken i Herrens hus, på gårdsplassen øverst, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, for alle folket.
3Da sa Jeremia til dem: «Dette skal dere si til Sidkia:
12Jeremias svarte høvdingene og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
6Mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle de menneskene som Nebuzaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt være hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.
61Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, se til å lese alle disse ordene høyt.
18De sa: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia. For det vil ikke mangle lov fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på hvert ord han sier.
4Jeremias gikk fortsatt fritt blant folket og var ikke satt i fengsel.
11Nebukadnesar, kongen av Babel, ga ordre om Jeremias' behandling til Nebuzaradan, kommandanten av livvakten.
21Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
8Evdemelek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa: