Jeremia 41:4
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde i den syvende måneden at Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens stormenn, kom sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. De spiste sammen der i Mispa.
2Da reiste Jisjmael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, i hjel med sverdet. Han ble drept, han som kongen i Babylon hadde satt til å styre landet.
3Jisjmael slo også alle judeerne som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som var der, stridsmennene.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var i marken, kom til Gedalja i Mispa,
14og de sa til ham: 'Vet du ikke at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?' Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: 'Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael, er løgn.'
5kom åtti menn fra Sikem, Sjilo og Samaria med skjegget barbert, klærne revet og med sårmerker på kroppen. De hadde med seg matoffer og røkelse for å bringe til Herrens hus.
6Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
7Da de kom inn i byen, drepte Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
8Men ti menn blant dem sa til Jisjmael: 'Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter ute på marken — hvete, bygg, olje og honning.' Da lot han være å drepe dem blant deres brødre.
9Brønnen der Jisjmael kastet alle likene av de mennene han hadde drept sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Ba'sja av Israel. Den fylte Jisjmael, sønn av Netanja, med drepte menn.
10Jisjmael tok også til fange resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alt folket som var tilbake i Mispa, som Nebusaradhans øverste hærfører hadde overlatt Gedalja, sønn av Ahikam. Jisjmael, sønn av Netanja, førte dem bort og dro for å gå over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere som var med ham, hørte om alt det onde Jisjmael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle sine menn og gikk ut for å kjempe mot Jisjmael, sønn av Netanja. De fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
14Hele folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, snudde og kom tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Jisjmael, sønn av Netanja, unnslapp med åtte menn fra Johanan og gikk til ammonittene.
16Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, tok da med seg hele resten av folket som han hadde tatt tilbake fra Jisjmael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde slått i hjel Gedalja, sønn av Ahikam — menn, stridsmenn, kvinner, barn og hoffmennene, som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
22Nebukadnesar, kongen av Babylon, innsatte Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, som guvernør over de gjenværende folkene i landet Juda.
23Da alle hærførerene og mennene hørte at kongen av Babylon hadde innsatt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraia, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaazanja fra Maakat, de og deres menn.
24Gedalja sverget en ed til dem og deres menn, og sa til dem: 'Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere godt.'
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, fra den kongelige ætt, sammen med ti menn til mispa. De slo Gedalja og drepte ham og de andre judaittene og kaldeerne som var med ham der.
5Og før Jeremia hadde reist, sa høvdingen for livvaktene til ham: 'Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, som Babylons konge har satt over Judas byer, og bli hos ham blant folket, eller gå hvor du synes det er riktig å gå.' Og høvdingen for livvaktene ga ham mat og en gave og lot ham gå.
6Jeremia dro så til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa og bodde hos ham blant folket som var blitt igjen i landet.
7Da alle hærførerne som var i marken, de og deres menn, hørte at Babylons konge hadde latt Gedalja, sønn av Ahikam, være overlandet, og at han hadde satt til ham menn, kvinner og barn fra de fattigste i landet som ikke var blitt bortført til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mispa. Dette gjaldt Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa og Jesanja, sønn av Maakati, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, ga dem og deres menn et løfte og sa til dem: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen Babylons konge, så vil det gå dere vel.'
18De ville dra fra kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde satt til å styre landet.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, over dem.
7Og det skjedde etter ti dager at Herrens ord kom til Jeremia.
27Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
21I det tolvte året av vår landflyktighet, på den femte dagen i den tiende måneden, kom en som hadde reddet seg fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er erobret.'
1Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, oppholdt David seg i Siklag i to dager.
1Da hørte Sjeftaja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket:
6Mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle de menneskene som Nebuzaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt være hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.
24Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
4De drepte skal falle i kaldeernes land, og de sårede skal ligge på gatene der.
1Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden:
2Menneskesønn, skriv opp dagens navn, denne spesifikke dagen. Kongen av Babylon omringer Jerusalem i dag.
1I det fjerde året av Jojakims regjering, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, som sa:
14Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
15Da David var i Edom og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne etter å ha drept alle menn i Edom,
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød.
26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.
37Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
1Det var det året, i begynnelsen av Sidkias kongedømme, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Azzur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, for øynene av prestene og hele folket, og sa:
3Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: