Jeremia 43:3
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
Rather, Baruch son of Neriah is inciting you against us to hand us over to the Chaldeans, to be killed or deported to Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, Nerijas Søn, tilskynder dig imod os, for at give os i de Chaldæers Haand til at dræbe os eller at bortføre os til Babel.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, setter deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss og føre oss i fangenskap til Babylon.
But Baruch the son of Neriah sets you against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
But Baruch the sonne of Nerias prouoketh the agaynst vs, that he might bringe vs in to the captyuyte off the Caldees: that they might slaye vs, and carie vs awaye presoners vnto Babilon.
But Baruch ye sonne of Neriah prouoketh thee against vs, for to deliuer vs into the hand of the Caldeans, that they might slay vs, and cary vs away captiues into Babel.
But Baruch the sonne of Neriah prouoketh thee agaynst vs, that he myght bryng vs into the captiuitie of the Chaldees, that they myght slay vs, and cary vs away prisoners vnto Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
for Baruch son of Neriah is moving thee against us, in order to give us up into the hand of the Chaldeans, to put us to death, and to remove us to Babylon.'
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch, the son of Neriah, is moving you against us, to give us up into the hands of the Chaldaeans so that they may put us to death, and take us away prisoners into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch son of Neriah is stirring you up against us. He wants to hand us over to the Babylonians so that they will kill us or carry us off into exile in Babylon.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordene profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Neria, da han skrev ned disse ordene i en bok etter Jeremias munn, i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, slik:
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
1Da Jeremia hadde fullført å tale til hele folket alle de ord som Herren deres Gud hadde sendt med ham til dem.
2sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
4Jeremia kalte Baruk, Nerias sønn, og Baruk skrev ned på rullen, fra Jeremias munn, alle Herrens ord som han hadde talt til ham.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
26Kongen befalte deretter Jerahme’el, sønn av kongen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk skriveren og Jeremia profeten, men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
14Da sendte lederne Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelamja, sønn av Kusji, til Baruk for å si: Ta rullen som du har lest for folket, med deg, og kom hit. Så Baruk, Nerias sønn, tok rullen med seg og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg ned og les den for oss. Baruk leste den for dem.
16Da de hørte alle disse ordene, ble de redde og sa til hverandre: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
17Og de spurte Baruk: Fortell oss hvordan du skrev ned alle disse ordene fra hans munn.
18Baruk svarte dem: Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem ned i boken med blekk.
19Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
6Mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle de menneskene som Nebuzaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt være hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.
3Da sa Jeremia til dem: «Dette skal dere si til Sidkia:
4Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
8Baruk, Nerias sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham, ved å lese Herrens ord fra boken i Herrens hus.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebuzaradan, høvdingen for livvaktene, hadde latt ham gå fri fra Rama, da han tok ham med som fange, bundet med lenker blant de bortførte fra Jerusalem og Juda, de som ble ført bort til Babylon.
2Høvdingen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud uttalte denne ulykke over dette stedet.'
13Men da han kom til Benjamins port, var der en vaktkommandant ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep Jeremias profeten og sa: «Du vil rømme til kaldeerne!»
14Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, i Nebukadnesar, kongen av Babels, hånd og i kaldeernes hånd.
11Nebukadnesar, kongen av Babel, ga ordre om Jeremias' behandling til Nebuzaradan, kommandanten av livvakten.
19Hvor er profetene deres nå, de som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon vil ikke komme mot dere eller mot dette landet.'?
4For så sier Herren: «Se, jeg gjør deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, mens du ser på. Jeg skal gi hele Juda i Babels konges hånd. Han skal føre dem bort til Babel og slå dem med sverd.»
3Sidkia, kongen av Juda, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, Jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal ta den?
13Jeg befalte Baruk foran dem og sa:
4Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
5Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
1Da hørte Sjeftaja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket:
32Jeremia tok igjen en annen rull og ga den til Baruk, Nerias sønn, skriveren, som skrev ned på den fra Jeremias munn alle ordene fra boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og mange lignende ord ble lagt til.
18Men hvis du ikke går ut til kongens av Babylons fyrster, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal sette den i brann, og du skal ikke unnslippe fra dem.»
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.»
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sin nærhet. Siddkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
13Så sendte Nebuzaradan, kommandanten av livvakten, og Nebushazban, overhoffsjefen, Nergal-Sareser, den store magikeren, og alle de andre babylonske fyrster,
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om Ahab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg gir dem i Nebukadnesars, Babels konges, hånd, og han skal slå dem i hjel for øynene deres.
22Og fra dem skal det bli tatt en forbannelse blant hele Judas bortførte i Babel som sier: 'Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og som Ahab, som Babels konge brente i ilden.'
59Dette er ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, sønn av Neria, sønn av Mahseja, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i det fjerde året av hans kongedømme. Seraja var ansvarlig for reisen.
8Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
17Kong Sidkia sendte bud etter ham og spurte ham hemmelig i slottet: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremias svarte: «Ja, du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd.»
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
18De sa: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia. For det vil ikke mangle lov fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på hvert ord han sier.
3Brevet ble sendt med Elasa, sønn av Sjafan, og Gemarja, sønn av Hilkia, som Sidkia, kongen av Juda, hadde sendt til Nebukadnesar, kongen i Babylon, for å si:
11Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
27Og nå, hvorfor har du ikke irettesatt Jeremia fra Anatot som profeterer for dere?
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, og hele hans hær og alle kongerikene på jorden under hans herredømme og alle folkene stred mot Jerusalem og mot alle byene rundt, og sa:
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jehoiakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans blant gravene til folket.
24Ahikam, sønn av Sjafan, var imidlertid med Jeremias, så han ikke ble overgitt til folket til å dø.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'