Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.
Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
Og jeg vil tage det Overblevne af Juda, dem, som satte deres Ansigt til at komme til Ægypti Land, til at være fremmede der, og de skulle alle faae Ende i Ægypti Land, de skulle falde ved Sværdet, faae Ende ved Hungeren, baade Liden og Stor, de skulle døe ved Sværdet og ved Hungeren, og de skulle blive til en Ed, til Forskrækkelse, til Forbandelse og til Forhaanelse.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Jeg vil ta dem som er igjen av Juda, de som har satt ansiktet mot å dra til Egypt for å bli der; de skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle, de skal bli fortært av sverd og av hungersnød; de skal dø, fra den minste til den største, av sverd og av hungersnød; de skal bli til skrekk, forferdelse, en forbannelse og en spott.
Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
As for the remnaunt off Iuda that purposly wente in to Egipte, there to ease them off their mysery: I will take them, and they shall all be destroyed. In ye londe of Egipte shall they perishe, beynge consumed with the swearde and with honger. For from ye leest vnto ye most, they shal perishe with the swearde and with honger. Morouer they shalbe reuyled, abhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Iudah, that haue set their faces to goe into the lande of Egypt there to dwell, and they shall all bee consumed and fall in the lande of Egypt: they shall euen bee consumed by the sworde and by the famine: they shall die from the least vnto the most, by the sworde, and by the famine, and they shall be a detestation and an astonishment and a curse and a reproche.
As for the remnaunt of Iuda that purposely went into Egypt there to dwell, I wyll take them, and they shall all be destroyed, in the lande of Egypt shall they perishe, beyng consumed with the sworde and with hunger: for from the least vnto the most they shall perishe with the sworde and with hunger: Moreouer, they shalbe reuiled, adhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, [and] fall in the land of Egypt; they shall [even] be consumed by the sword [and] by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
and I have taken the remnant of Judah, who have set their faces to enter the land of Egypt to sojourn there, and they have all been consumed in the land of Egypt; they fall by sword, by famine they are consumed, from the least even unto the greatest, by sword and by famine they die, and they have been for an execration, for an astonishment, and for a reviling, and for a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, `and' an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the last of Judah, whose minds are fixed on going into the land of Egypt and stopping there, and they will all come to their end, falling in the land of Egypt by the sword and by being short of food and by disease; death will overtake them, from the least to the greatest, death by the sword and by need of food: they will become an oath and a cause of wonder and a curse and a name of shame.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to live there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will see to it that all the Judean remnant that was determined to go and live in the land of Egypt will be destroyed. Here in the land of Egypt they will fall in battle or perish from starvation. People of every class will die in war or from starvation. They will become an object of horror and ridicule, an example of those who have been cursed and that people use in pronouncing a curse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
15da hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere vender deres ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der,
16da skal sverdet dere frykter innhente dere i Egypt, og hungeren dere er redde for skal følge dere til Egypt, og der skal dere dø.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over dem som bodde i Jerusalem, slik skal min harme utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et avskrekkende eksempel, en hån og vanære, og dere skal aldri mer se dette sted.
19Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite at jeg i dag har advart dere.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt akkurat som jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest.
14Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
26Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke mer skal kalles i munnen på noen av Juda menn i hele Egypt, idet de sier: Så sant Herren lever.
27Se, jeg våker over dem til skade og ikke til gode, og alle Juda menn i Egypt skal bli fortært av sverd og sult, inntil de er borte.
28De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.
29Dette skal dere ha som et tegn, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, slik at dere skal vite at mine ord om skade vil virkelig skje mot dere.
30Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hophra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og dem som søker hans liv, slik som jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i Nebukadnesars hånd, Babels konge, som var hans fiende og søkte hans liv.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har bestemt meg mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender over dem sverdet, hungeren og pesten, og jeg vil gjøre dem som de dårlige fiken, som ikke kan spises på grunn av deres elendighet.
18Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungeren og pesten, og jeg vil gjøre dem til en skrekk i alle riker på jorden, til en forbannelse, til frykt og til spott blant alle folkeslagene hvor jeg har drevet dem bort.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land: de som er bestemt til døden, skal drepes, de som er bestemt til fangenskap, skal føres i fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, skal drepes med sverdet.
8Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises på grunn av sin dårlighet, slik sier Herren: «Slik vil jeg behandle Sidkia, kongen av Juda, hans fyrster og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet og de som bor i Egypt.
9Jeg vil gi dem til skrekk, til skade for alle jordens riker, til hån, et ordtak, en spydighet og en forbannelse på alle stedene hvor jeg vil spre dem.
10Jeg vil sende sverdet, hungeren og pesten mot dem, inntil de er fullstendig ødelagt fra det landet jeg ga dem og deres fedre.»
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
8Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?
1Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
12Med sverdene til de mektige krigerne vil jeg felle dine folkemengder, alle disse voldsmennene fra folkene. De skal plyndre Egypts stolthet og alt dets hovmod skal ødelegges.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
10Så sier Herren Gud: Jeg skal bringe en ende på mengden i Egypt ved Nebukadnesar, Babels konge.
11Han og hans folk med ham, de grusomste blant nasjonene, er ført inn for å ødelegge landet, og de skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
17Judas land skal bli skjelvende for Egypt. Alle som nevner det for Egypts folk, skal skjelve over Herrens, hærskarenes Guds plan mot dem.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene og fyrstenes rike, for å gjøre dem til ødeleggelse og for et utsagn til latter og hån som på denne dag,
12Jeg vil gjøre Egypt til en ødemark blant ødelagte land. Dets byer skal ligge i ruiner i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og spre dem over landene.
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate. De skal omkomme ved sverdet og sulten, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
13Dette er det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom for å slå Egypt.
14Fortell dette i Egypt, kunngjør det i Migdol, forkynn det i Nof og Tahpanhes. Si: Stå opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer rundt deg.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
22Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
4Et sverd kommer over Egypt, og stor redsel skal være i Nubia når det faller drepte i Egypt. De skal ta dens rikdom, og dens fundamenter skal bli revet ned.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
19Lag deg redskap til fangenskap, du som bor i Egypt. For Nof skal bli øde, ødelagt uten innbygger.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og beleiret, skal dø av sult. Jeg vil fullføre min vrede på dem.
22Så skal dere vite at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra for å bo.
17slik at de mangler brød og vann og blir fullstendig slått ut mot hverandre, og de skal gå til grunne i sin skyld.
24Og Jeremia sa til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt.
24Så sier Herren: Jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, som alt som er skrevet i boken som kongen av Juda har lest,
4Om de blir ført i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil feste øynene mine på dem til onde og ikke til gode.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene, så de kan komme! Send bud etter de kunnige, så de kan komme!
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som blir igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender og dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd; han vil ikke spare dem, vise dem nåde eller medlidenhet.