Jeremia 44:14
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Ingen av resten av Juda, som har dratt til landet Egypt for å oppholde seg der, skal slippe unna eller bli igjen så de kan vende tilbake til landet Juda, dit de lengter etter å komme tilbake og bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal overleve eller flykte unna resten av Juda som har gått til Egypt for å bo der. De skal ikke komme tilbake til Juda der de lengter etter å vende tilbake og bo. Bare noen få overlevende skal vende tilbake.
Ingen av restene av Juda, de som har gått til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo igjen. Ingen skal komme tilbake, bortsett fra noen som unnslipper.
Slik at ingen av restene av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, for å vende tilbake til Judas land, som de ønsker å komme tilbake til; for ingen skal vende tilbake uten dem som vil unnslippe.
Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Så skal ingen av Judas rest, som har dratt til Egypt for å bosette seg, unnslippe eller bestå, for så å vende tilbake til Juda – det landet de lengter etter å bo i; for kun de som klarer å unnslippe, skal vende tilbake.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.
None of the remnant of Judah who have come to live as foreigners in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. They are longing to return to live there, but none will return except a few fugitives.
Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Og det Overblevne af Juda, de, som ere komne til at være fremmede der i Ægypti Land, skal Ingen have, som er undkommen eller øvrig, nemlig til at komme tilbage til Judæ Land, til hvilket deres Sjæl længes at komme tilbage at boe der; thi de skulle ikke komme tilbage, uden de (Faa), som undløbe.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av Juda som har dratt til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, så de skal vende tilbake til Juda, som de lengter etter å dra til for å bo der: for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
So that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av restene av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo; for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
Ingen av resten av Juda, som drar til Egypt for å bo der, vil unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å komme tilbake til for å bo der, for ingen vil vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
Så selv ikke en av resten av Juda, de som har vendt seg til Egypt for å leve der, skal unnkomme eller overleve for å vende tilbake til Juda, der de ønsker å komme tilbake og slå seg ned igjen; for ingen skal komme tilbake unntatt de som slipper unna.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none off the remnaunt off Iuda, which are gone to dwell in Egipte, shall be left to come agayne in to ye londe off Iuda: all though they thynke to come thither agayne, and to dwell there. For none shal come agayne, but soch as are fled awaye.
So that none of the remnant of Iudah, which are gone into the lande of Egypt to dwell there, shall escape or remaine, that they shoulde returne into the land of Iudah to the which they haue a desire to returne to dwell there: for none shall returne, but such as shall escape.
So that none of the remnaunt of Iuda whiche are gone to dwell in Egypt, shalbe left to come againe into the land of Iuda, although they thinke to come thyther agayne and to dwell there: for none shall come agayne but suche as are fled away.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
and there is not an escaped and remaining one of the remnant of Judah, who are entering into the land of Egypt to sojourn there, even to turn back to the land of Judah, whither they are lifting up their soul to return to dwell, for they do not turn back, except those escaping.'
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that not one of the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will get away or keep his life, to come back to the land of Judah where they are hoping to come back and be living again: for not one will come back, but only those who are able to get away.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
None of the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. Though they long to return and live there, none of them shall return except a few fugitives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke mer skal kalles i munnen på noen av Juda menn i hele Egypt, idet de sier: Så sant Herren lever.
27Se, jeg våker over dem til skade og ikke til gode, og alle Juda menn i Egypt skal bli fortært av sverd og sult, inntil de er borte.
28De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.
29Dette skal dere ha som et tegn, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, slik at dere skal vite at mine ord om skade vil virkelig skje mot dere.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har bestemt meg mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt akkurat som jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
15da hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere vender deres ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der,
16da skal sverdet dere frykter innhente dere i Egypt, og hungeren dere er redde for skal følge dere til Egypt, og der skal dere dø.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over dem som bodde i Jerusalem, slik skal min harme utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et avskrekkende eksempel, en hån og vanære, og dere skal aldri mer se dette sted.
19Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite at jeg i dag har advart dere.
1Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
24Og Jeremia sa til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt.
4Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens røst om å bli i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok hele resten av Juda, som hadde vendt tilbake fra alle de nasjonene de var fordrevet til, for å bo i Juda land.
27Over landet de lengter etter å vende tilbake til, der skal de ikke vende tilbake.
7«Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre meg: Faraos hær, som dro ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt eget land, Egypt.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land: de som er bestemt til døden, skal drepes, de som er bestemt til fangenskap, skal føres i fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, skal drepes med sverdet.
15Da svarte alle mennene som visste at deres koner ofret røkelse til andre guder, sammen med alle kvinnene, en stor forsamling, og hele folket som bodde i Egypt i Patros, og sa:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
19Lag deg redskap til fangenskap, du som bor i Egypt. For Nof skal bli øde, ødelagt uten innbygger.
12Jeg vil gjøre Egypt til en ødemark blant ødelagte land. Dets byer skal ligge i ruiner i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og spre dem over landene.
13For så sier Herren Gud: Etter førti år vil jeg samle egypterne fra folkene der de ble spredt.
14Jeg vil føre Egypt tilbake fra fangenskapet, og jeg vil bringe dem tilbake til Patros, til deres hjemland. Der skal de være et ydmykt kongedømme.
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
7Kongen av Egypt dro ikke lenger ut av sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt fra Egypts bekk til Eufrat-elven.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
8Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?
13Dette er det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom for å slå Egypt.
14Fortell dette i Egypt, kunngjør det i Migdol, forkynn det i Nof og Tahpanhes. Si: Stå opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer rundt deg.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
7De kom til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
2sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
11For så sier Herren om Shallum, Josias sønn, som ble konge i Juda etter sin far Josia, som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake hit mer.
16Og det skal være en vei for hans gjenværende folk fra Assyria, slik det var for Israel den dagen da de kom opp fra Egyptens land.
8Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises på grunn av sin dårlighet, slik sier Herren: «Slik vil jeg behandle Sidkia, kongen av Juda, hans fyrster og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet og de som bor i Egypt.
6Jeremia dro så til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa og bodde hos ham blant folket som var blitt igjen i landet.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, fikk høre om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
5De skal ikke vende tilbake til Egyptlandet, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende tilbake.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, over dem.
9Nebuzaradan, kommandanten av livvakten, førte bort resten av folket som var igjen i byen, de som hadde gått over til ham, og resten av befolkningen som var igjen.
31«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
22De skal føres til Babel, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg bringe dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
17Judas land skal bli skjelvende for Egypt. Alle som nevner det for Egypts folk, skal skjelve over Herrens, hærskarenes Guds plan mot dem.
18Men hvis du ikke går ut til kongens av Babylons fyrster, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal sette den i brann, og du skal ikke unnslippe fra dem.»
22Se, jeg vil gi befaling, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild. Og jeg skal gjøre byene i Juda til ødemark uten noen innbygger.