Jeremia 44:7
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Now therefore, thus says the LORD, the God of Hosts, the God of Israel: Why are you doing such great harm to yourselves, cutting off from Judah man, woman, child, and infant, leaving yourselves without any remnant?
Så nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn, fra Juda, slik at dere ikke etterlater noen rest?
Og nu, saa sagde Herren, Zebaoths Gud, Israels Gud: Hvorfor gjøre I denne store Ondskab imod eders Sjæle, saa at (jeg maa) udrydde eder Mand og Qvinde, spæde og diende Børn af Juda, og lade Intet, (som er) øvrigt, blive ydermere til overs for eder, —
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
Therefore now thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Why do you commit this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and infant, out of Judah, to leave you no one to remain;
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
Now therfore thus saieth the LORDE of hoostes the God of Israel: How happeneth it, that ye do so greate euell vnto youre owne soules, thus to destroye the men and women, childre and babes of Iuda? so that none of you is left,
Therefore now thus saith the Lord of hosts the God of Israel, Wherfore commit ye this great euill against your soules, to cut off from you man and woman, childe and suckling out of Iudah, and leaue you none to remaine?
Nowe therfore thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: Howe happeneth it that ye do so great euyll vnto your owne soules, thus to destroy the men and woman, chyldren and babes of Iuda, so that none of you is left?
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye [this] great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Therefore now thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: Why commit you [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
`And, now, thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Why are ye doing great evil unto your own souls, to cut off to you man and woman, infant and suckling, from the midst of Judah, so as not to leave to you a remnant:
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye `this' great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
So now, the Lord, the God of armies, the God of Israel, has said, Why are you doing this great evil against yourselves, causing every man and woman, little child and baby at the breast among you in Judah to be cut off till not one is still living;
Therefore now thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: Why do you commit great evil against your own souls, to cut off from yourselves man and woman, infant and nursing child out of the midst of Judah, to leave yourselves none remaining;
“So now the LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, asks,‘Why will you do such great harm to yourselves? Why should every man, woman, child, and baby of yours be destroyed from the midst of Judah? Why should you leave yourselves without a remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har bestemt meg mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
22Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
6Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.
21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
17Derfor sier Herren: 'Din kone skal bedrive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle ved sverdet, og ditt land skal bli delt opp med snor, og du skal dø i et urent land. Israel skal visselig bli bortført fra sitt land.'
8Hvorfor provoserer dere meg ved å lage disse avgudene i Egypt, hvor dere nå bor, for å utslette dere selv og bli gjort til en forbannelse og til hån blant alle folkene på jorden?
9Har dere glemt de onde tingene fedrene deres gjorde, kongene i Juda og deres hustruer, og også de onde tingene dere og deres hustruer gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
3Døden skal være mer å foretrekke enn livet for alle de som blir igjen av denne onde slekt på alle stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
29Klipp av ditt hår og kast det bort, stem opp en klagesang på de høye steder, for Herren har foraktet og forlatt det han har vredens folk.
30For Juda-folket har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn for å gjøre det urent.
7Jeg vil kaste dem bort med en kasteskovl i landets porter. Jeg har gjort mitt folk faderløst og ødelagt dem fordi de ikke har vendt tilbake fra sine veier.
36Nå derfor sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i kongen av Babylons hånd ved sverdet, hungersnøden og pesten:
5Og til de andre sa han i mine ører: 'Gå etter ham gjennom byen og slå ned. La ikke deres øyne spare, og vis ingen nåde.'
6'Drep og tilintetgjør gamle, unge, jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved mitt hellige sted.' Så begynte de med de eldste mennene som var foran huset.
7Deretter sa han til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med døde kropper. Gå ut!' Så gikk de ut og slo folk i byen.
4Omskjær dere for Herren, fjern deres hjertes forhud, menn av Juda og Jerusalems innbyggere, for at min vrede ikke skal flamme opp som ild og brenne uten å bli slukket, på grunn av deres onde gjerninger.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
14Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
17Nå, drep alle guttebarn og hver kvinne som har ligget med en mann.
4Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet fremmed for meg, har de brent røkelse til andre guder som verken de eller deres fedre eller Judas konger kjente, og de har fylt dette stedet med uskyldig blod.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over dem som bodde i Jerusalem, slik skal min harme utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et avskrekkende eksempel, en hån og vanære, og dere skal aldri mer se dette sted.
9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
27Se, jeg våker over dem til skade og ikke til gode, og alle Juda menn i Egypt skal bli fortært av sverd og sult, inntil de er borte.
7Jeg vil gjøre landets planer om intet i dette sted, og gi dem over til sine fienders sverd og deres livs søkerover; og jeg vil gi deres lik som føde til himmelens fugler og dyrene på marken.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som blir igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender og dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd; han vil ikke spare dem, vise dem nåde eller medlidenhet.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
16Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant dere, skal du ikke være som en pengeutlåner overfor ham, du skal ikke ta renter av ham.
15da hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere vender deres ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der,
3Derfor, slik sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekt som dere ikke vil kunne unngå. Dere skal ikke kunne gå med oppreist hode, for det er en ond tid.
21Gjør klar et slakteri for hans barn på grunn av deres fedres synd, så de ikke reiser seg igjen og tar landet i eie og fyller verden med byer.
8Få disiplin, Jerusalem, ellers vil jeg vende min sjel fra deg og gjøre deg til en øde mark, en ubebodd land.»
22Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
14Herren har befalt om deg: Ingen skal mer så etter ditt navn. Fra din guds hus vil jeg utslette støpt bilde og gravlagt avgud. Jeg vil gjøre din grav, for du er verdiløs.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli stille på den dagen, sier Herren.
10Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn; de ble deres mat i folkets ødeleggelse.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
14Se, Herren vil ramme folket ditt, sønnene dine, konene dine og alt du eier med en stor plage.
3Jeg vil utrydde dommeren fra deres midte og drepe alle deres fyrster samtidig, sier Herren.