Jeremia 46:17
De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
Der gir de ham navnet: Farao, kongen i Egypt – bare støy; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er en storskryter; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
De roper der: 'Farao, Egyptens konge, er som et skrik uten betydning!'
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare et ekko; hans makt har sviktet.'
Der ropte de: Farao, Egypts konge, er bare bulder; han lot den bestemte tiden gå forbi.
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.»
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: Farao, kongen av Egypt, er en skryter som lot tiden gå forbi.
'Pharaoh, king of Egypt, is nothing but noise; he has missed his opportunity,' they said.
Der kalte de Farao, kongen av Egypt, 'Forfengelighet', han som har gått glipp av sitt tidspunkt
Der raabte de: Pharao, Kongen af Ægypten, er (kun) et Bulder; han lod den bestemte Tid gaae forbi.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has passed the appointed time.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi.
Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått.
De ropte der og sa, Farao kongen av Egypt er bare støy; han har latt den avtalte tiden passere.
Gi et navn til Farao, kongen av Egypt: En pratmaker som har latt tiden gå.
Crie euen there: O Pharao kynge of Egipte, the tyme will bringe sedicion.
They did cry there, Pharaoh King of Egypt, and of a great multitude hath passed the time appointed.
They dyd crye euen there, Pharao the kyng of Egypt is a kyng of troublesomnesse: he hath ouerpast the appointed tyme.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt [is but] a noise; he hath passed the time appointed.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
They have cried there: Pharaoh king of Egypt `is' a desolation, Passed by hath the appointed time.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
Give a name to Pharaoh, king of Egypt: A noise who has let the time go by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
There at home they will say,‘Pharaoh king of Egypt is just a big noise! He has let the most opportune moment pass by.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For Egypts hjelp er tomhet og intet, derfor kaller jeg det: Rahab som sitter stille.
23Med tiden døde egypterkongens herre, men israelittene stønnet fortsatt av slavarbeid. Deres rop gikk opp til Gud på grunn av arbeidet.
38Egypt gledet seg da de dro ut, for redselen for dem hadde falt på dem.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
30Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt.
8Det er Egypt som stiger opp som en elv, hvis vann bruser som floder. De sa: 'Jeg skal stige opp og dekke landet, jeg skal ødelegge byer og deres innbyggere.'
6Over hele Egypt skal det bli et stort skrik som det aldri har vært maken til, og som aldri skal komme igjen.
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk,
25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
3Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
11Han skal gå over havet i trengsel, slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egyptens septer skal bli fjernet.
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
5Og farao sa: 'Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres pliktarbeid.'
12Folkene har hørt din skam, og landet er fylt med ditt skrik. For den ene soldaten har falt over den andre, og begge har falt sammen.
13Dette er det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom for å slå Egypt.
14Fortell dette i Egypt, kunngjør det i Migdol, forkynn det i Nof og Tahpanhes. Si: Stå opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer rundt deg.
15Hvorfor har dine mektige falt ned? De kunne ikke stå, for Herren drev dem bort.
16Han lot mange snuble og de falt, mann mot mann, og de sa: 'Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til landet der vi ble født, unna det undertrykkende sverdet.'
19Lag deg redskap til fangenskap, du som bor i Egypt. For Nof skal bli øde, ødelagt uten innbygger.
20En vakker kvige er Egypt, men en skremmelse fra nord nærmer seg.
21Selv hennes leiesoldater i hennes midte er som kalver i en innhegning. For også de har vendt seg, flyktet sammen, og de kunne ikke stå, fordi ulykkens dag kom over dem, straffens tid.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, fikk høre om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
17Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
18Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.'
15Da kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til farao, og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
1Et budskap om Egypt: Se, Herren kommer ridende på en lett sky og kommer til Egypt. Gudene i Egypt skjelver for hans ansikt, og egypternes hjerter smelter i frykt.
2Som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å søke styrke hos Faraos vern og søke tilflukt i Egypts skygge.
3Faraos vern skal bli til skam for dere, og tilflukten i Egypts skygge til vanære.
2Menneskesønn, løft en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: 'Du lignet en ung løve blant nasjonene, men du var som et sjøuhyre i havene. Du brøt fram i elvene dine, forurenset vannet med føttene dine og trampet ned elvene deres.'
4«Faraos vogner og hans hærstyrker kastet han i havet; hans utvalgte stridsmenn druknet i Sivsjøen.»
31Farao skal se dem og trøste seg over hele sin folkemengde, Farao og hele hans hær, sier Herren Gud.
15Herren skal tørke ut tungen av Egypts sjø, og han skal svinge hånden over Eufrat med sin ånd og slå den til sju kanaler, slik at folk kan gå over med sandaler.
21Av lyden fra deres fall, skal jorden skjelve. Deres rop skal høres ved Rødehavet.
17Og ikke med stor hær eller mange folk skal Farao hjelpe ham i slaget, når voller bygges og tornekranser reises for å utslette mange liv.
33Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
4Da sa Moses: "Så sier Herren: Omtrent midnatt vil jeg dra gjennom Egypt.
7«Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre meg: Faraos hær, som dro ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt eget land, Egypt.
23Egypterne jaget etter dem. Alle Faraos hester, vogner og ryttere fulgte dem inn i midten av havet.
4Jeg vil overgi Egypt i hendene på en hard herre, og en mektig konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.