Jeremia 50:6
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
A perishing flock hath My people been, Their shepherds have caused them to err, `To' the mountains causing them to go back, From mountain unto hill they have gone, They have forgotten their crouching-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke leget, de bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og de bortkomne har dere ikke lett etter, men med hard hånd har dere hersket over dem.
5Og de ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble føde for alle villdyrene. Ja, de ble spredt.
6Mine får ble borte på alle fjellene og på alle høye hauger. På hele jordens overflate ble mine får spredt, og det var ingen som søkte etter dem, ingen som lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi mine får ble til rov og ble føde for alle villdyrene, siden det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke søkte etter fårene mine, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken,
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve fårene mine av deres hånd. Jeg vil gjøre slutt på at de skal være hyrder, og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv. Jeg vil redde fårene mine fra deres munn, så de ikke blir til føde for dem.
21For gjeterne er blitt dåraktige og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke lykkes, og hele deres flokk er spredt.
6Med sine sauer og storfe vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham, han har trukket seg bort fra dem.
6Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.
1Ve de til de hyrdene som ødelegger og sprer sauene av min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt mine sauer og jaget dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
3Og jeg vil samle resten av mine sauer fra alle de landene jeg har jaget dem til og føre dem tilbake til deres beitemarker, hvor de skal bli mange og fruktbare.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem, og de skal ikke mer frykte eller forfalle, og ingen skal savnes, sier Herren.
35De skal ikke slippe unna, gjetere, ingen flukt for de mektige.
36Lyden av gjeternes rop og de mektiges skrik, for Herren ødelegger deres beite.
15Men mitt folk har glemt meg, de ofrer til det som ikke kan hjelpe. De fikk dem til å snuble på sine stier fra de urgamle veiene, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender har sagt: 'Vi er ikke skyldige, fordi de har syndet mot Herren, deres rette hjem, stedet deres fedre satte sitt håp til.'
31Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
32Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
2For terafimene har talt usannhet, spåmennene har sett løgner, og drømmene de taler er falske. De trøster med tomhet, og derfor har folket vandret som sauer, lidende fordi det ikke er noen gjeter.
5De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
18Dine hyrder sover, Assurs konge, dine stormenn hviler. Ditt folk er spredt over fjellene, og det er ingen som samler dem.
7Mitt folk henger ved sin troløs tilbakefall. De kaller ham den høye, men han hever dem ikke.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, trampet ned min del, og gjort mitt kjære land til en øde ørken.
12Som en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant de spredte fårene, slik vil jeg lete etter mine får og redde dem fra alle de stedene de ble spredt til på en skyet og mørk dag.
11Du lar oss snu oss bort fra fienden, og de som hater oss tar bytte fra oss.
4Så sier Herren min Gud: Gjet saueflokken som er bestemt for slakt.
5De som kjøper dem, dreper dem uten å bli skyldige. De som selger dem, sier: ‘Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik!’ Og deres egne hyrder synes ikke synd på dem.
16For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de tapte, ikke søker etter dem, ikke leger de sårede og ikke iakttar de friske, men som vil spise kjøttet av de fete og rive av deres klover.
14Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
52Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen.
10Hør Herrens ord, nasjoner, forkynn det fjernt over øyene og si: Han som spredte Israel, skal samle dem igjen og vokte dem som en gjeter sin flokk.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
17Israel var en bortjaget sau, jaget av løver. Først har Assyriakongen fortært det, og deretter gnager Nebukadnesar, Babylons konge, beinet rent.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: 'Disse har ingen mester. La hver av dem vende tilbake i fred til sitt eget hus.'
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
13Ve dem, for de har flyktet bort fra meg! Ødeleggelse kommer over dem, for de har gjort opprør mot meg. Selv om jeg vil løskjøpe dem, taler de løgner om meg.
20Løft øynene og se de som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlighetsflokk?
1Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor brenner din harme mot flokken i din beitemark?
6Vi for alle vill som sauer, hver tok vår egen vei. Men Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? De som holdt på loven, kjente meg ikke, lederne brøt med meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
14Det vil være som en jaget rådyr, eller som sauer uten gjeter; hver vil vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
6Derfor vil en løve fra skogen angripe dem, en ulv fra ørkenstrøkene vil herje blant dem, en leopard vil holde vakt over deres byer. Enhver som går ut blir slukt, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall stort.
13Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
3Hyrder med sine flokker kommer mot henne. De setter opp telt rundt henne; hver av dem beiter på sitt eget område.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder. Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som har vært hyrder for seg selv! Skal ikke hyrdene sørge for flokken?
2Deres tunge er som en pil for løgn, de taler falskhet. De styrker seg ikke i troen på jorden, de går fra onde til onde, og meg kjenner de ikke, sier Herren.