Jeremia 51:43
Hennes byer har blitt til en øde mark, et tørt land og en ørken hvor ingen bor. Ingen mennesker drar gjennom der.
Hennes byer har blitt til en øde mark, et tørt land og en ørken hvor ingen bor. Ingen mennesker drar gjennom der.
Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
Byene hennes er blitt til ødemark, et tørt og øde land, et land der ingen mann bor, og ingen menneskesønn går gjennom.
Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
Byene hennes har blitt til ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen er bosatt, hvor ingen mennesker passerer.
Hennes byer er blitt til ødemark, en tørr land, og en villmark, et land der ingen mann bor, heller ikke passerer.
Hennes byer er en ødeleggelse, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen bor, verken dens sønner går forbi.
Dens byer er blitt til et skrekkinnjagende sted, et tørrt og øde land, et sted hvor ingen mann bor, og hvor ingen menneskesønn passerer.
Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
Hennes byer er øde, et tørt og ødslig land, en ørken hvor ingen bor, og der ingen menneske ferdes.
Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
Byene hennes har blitt til en ørken, et tørt og øde land, hvor ingen bor, og hvor ingen menneske passerer.
Her cities have become a desolation, a dry and barren land where no one lives, and through which no man passes.
Hennes byer er blitt til en ødemark, en tørr og ørken av jord der ingen bor, og ingen mennesker passerer gjennom den.
Dens Stæder ere blevne til en Forskrækkelse, et tørt (Sted) og en øde Mark, et Land, i hvilket ingen Mand boer, og hvor intet Menneskes Søn gaaer igjennem.
Her cities are a desolation, a dry land, and a wilderness, a land wherein no man dwelleth, neither doth any son of man pass thereby.
Hennes byer er en ørken, et tørt land og en ødemark, et land hvor ingen mann bor, heller ikke passerer noen sønn av mennesket der.
Her cities are a desolation, a dry land and a wilderness, a land where no one dwells, nor does any son of man pass by.
Her cities are a desolation, a dry land, and a wilderness, a land wherein no man dwelleth, neither doth any son of man pass thereby.
Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.
Byene hennes har blitt til ødeleggelse, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen bor, og ingen mann passerer.
Hennes byer er blitt en ødemark, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen mann bor, og ingen sønn av mann ferdes.
Hennes byer har blitt et øde, et tørt og vannløst land, hvor ingen mann har sitt bosted, og ingen sønn av mennesket går forbi.
Her cities are a desolation, a dry land, and a wilderness, a land wherein no man dwelleth, neither doth any son of man pass thereby.
Hir cities are layed waist, the londe lieth vnbuylded and voyde: it is a londe, where no man dwelleth, & where no ma traueleth thorow.
Her cities are desolate: the land is dry and a wildernes, a land wherein no man dwelleth, neither doth the sonne of man passe thereby.
Her cities are layde waste, the lande lyeth vnbuilded and voyde, it is a lande where no man dwelleth, and where no man trauyleth through.
Her cities are a desolation, a dry land, and a wilderness, a land wherein no man dwelleth, neither doth [any] son of man pass thereby.
Her cities are become a desolation, a dry land, and a desert, a land in which no man dwells, neither does any son of man pass thereby.
Its cities have been for a desolation, A dry land, and a wilderness, A land -- none doth dwell in them, Nor pass over into them doth a son of man.
Her cities are become a desolation, a dry land, and a desert, a land wherein no man dwelleth, neither doth any son of man pass thereby.
Her cities are become a desolation, a dry land, and a desert, a land wherein no man dwelleth, neither doth any son of man pass thereby.
Her towns have become a waste, a dry and unwatered land, where no man has his living-place and no son of man goes by.
Her cities are become a desolation, a dry land, and a desert, a land in which no man dwells, neither does any son of man pass thereby.
The towns of Babylonia have become heaps of ruins. She has become a dry and barren desert. No one lives in those towns any more. No one even passes through them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke lenger beboes, men bli til en total ødemark. Alle som går forbi Babylon, skal undre seg og hvese på grunn av alle deres sår.
3For en nasjon kommer over dem nordfra som skal legge deres land øde, så ingen skal bo der, hverken menneske eller dyr. De skal flykte og dra bort.
6Jeg har utryddet nasjoner, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater i ruiner uten noen som går forbi. Deres byer er blitt ødelagt, uten en mann, uten noen innbygger.
37Babylon skal bli til ruiner, et bosted for sjakaler, en forferdelse og hyling, uten innbyggere.
7De skal ligge øde blant land som er ødelagt, og byene skal være blant byer som er lagt i ruiner.
19Og Babylon, de rikes stolthet, kaldeernes pragtsiva, skal bli som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
20Det skal aldri mer bebos, fra slekt til slekt, og araberne skal ikke slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la sine flokker hvile der.
38Et tørke over vannene, de vil tørke opp, for det er et avgudsland, og med sine skremmende bilder driver de sitt vanvidd.
39Derfor skal ørkendyr og villdyr bo der, og strutseunger skal bo i det. Det skal aldri mer befolkes, ikke boende mann gjennom slekt etter slekt.
40Som da Gud overveldet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, slik skal ingen mann bo der, heller ikke en eneste menneskelig skapning slå seg ned der.
29Jorden skjelver og pines, for Herrens planer mot Babylon står fast, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.
8Veiene ligger øde, ingen reiser lengre langs veiene. Avtaler er brutt, byene foraktet, menneskene holdt ingen ære.
11Ingen menneskefot og ingen dyrefot skal gå over det. Det skal ikke være bebodd i førti år.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
62Si: Herre, du har sagt at du vil utslette dette stedet, så det ikke lenger skal være innbyggere der, verken mennesker eller dyr. Det skal bli en evig ødemark.
10Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
41Hvordan er Sheshak blitt tatt og verdens prakt fanget? Hvordan har Babylon blitt til en øde mark blant folkene?
42Havbølgen har reist seg over Babylon, hun er dekket av de brusende bølgene.
18Som med Sodoma, Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn skal slå seg ned der.
11De har gjort den til en ødemark; den sørger foran meg, fortvilet. Hele landet er lagt øde, for det er ingen som lar seg fatte.
10Den befestede byen vil bli øde, forlatte felt blir til en ørken hvor kalvene beiter og hviler, og de vil tømme dens grener.
15Dette er den storprangende byen som satt trygt og sa til seg selv: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den nå blitt til et redselssted, et tilfluktsted for villdyr! Alle som går forbi, skal pipe og gjøre hånlige bevegelser med hånden.
16For å gjøre deres land til ødeleggelse og til en evig spott, hver den som går forbi skal bli forferdet og nikker med hodet.
32Vadestedene er erobret, sumpene satt i brann, og krigerne er fylt av frykt.
28Jeg skal gjøre landet til en ørken og et øde, og stoltheten i dens makt skal brytes. Israels fjell skal ligge øde uten noen som drar gjennom dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
11Hvem er den vise som kan forstå dette, og den til hvem Herrens munn har talt, så han kan kunngjøre det? Hvorfor har landet gått til grunne, brent opp som en ørken, slik at ingen går forbi?
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
29Lyden av ryttere og bueskyttere får hele byen til å flykte. De søker ly i buskene, de klatrer opp i klippene. Alle byene er forlatt; ingen mennesker blir igjen.
34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
28Han bor i ødelagte byer, i hus som ikke er bebodd, som er bestemt for ruiner.
44Jeg vil straffe Bel i Babylon og ta ut det han har slukt fra munnen hans. Folkeslagene skal ikke strømme mer til ham. Både Babylons mur har falt.
54En ropelyd fra Babylon, stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere skjønne at jeg er Herren.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner i dag, uten en eneste innbygger.
47Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe Babylons avguder. Hele hennes land skal bli skamfert, og alle som blir drept skal falle blant henne.
26Jeg så, og se, Karmel var en ørken, alle byene var i ruiner på grunn av Herrens vrede, over hans brennende vrede.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
23Hvordan er Babels hammer knust og ødelagt, Babel er blitt en skandale blant nasjonene.
1Dette er et budskap om ørkenen ved havet. Som stormer som farer gjennom Negev-ørkenen, kommer det fra et frykterland.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
32Jeg vil legge landet øde, så deres fiender som bor i det, skal stirre i forferdelse.
11Så spurte jeg: "Hvor lenge, Herre?" Han svarte: "Til byene er lagt øde, uten innbyggere, husene uten folk, og landet blir fullstendig tomt."
8Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
1Hvordan sitter byen så øde, som en gang var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant folkene, hun som var dronning blant provinsene, er blitt tvunget til å betale skatt.
12Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
11Hele dette landet skal bli en ødemark og ruin, og disse folkene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.
10Så sier Herren: På dette stedet, som dere sier er ødelagt, uten menneske og uten dyr, i Judarikets byer og i Jerusalems gater som er forlatt, uten menneske, uten innbygger og uten dyr,
22Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.