Jeremia 51:50
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Lyden av de som har flyktet og sluppet unna Babylon, for å kunngjøre i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn for hans tempel.
29Kall bueskyttere mot Babylon, og sett opp leir rundt den, så det ingen flukt finnes, gjør mot henne det hun har gjort fordi hun har vært stolt mot Herren, den Hellige av Israel.
45Dra ut av henne, mitt folk, og redd hver for seg fra Herrens brennende vrede.
6Fly ut av Babylon, redd deres liv, stå ikke stille ved hennes elendighet. For dette er hevnens tid for Herren, han gir henne gjengjeld.
31«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
51Vi er nedslått fordi vi har hørt skam, dekker forvirring vårt ansikt fordi fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
6Jeg spurte: "Hvor er du på vei?" Og han svarte: "Å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er."
7Og se, engelen som talte med meg, gikk frem, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
49Som Babylons falne har vært Israels falne, slik skal også Babylons falne være blant alle jordens folk.
16Hugg ned såmannen fra Babylon og den som griper sigden i høsttid. På grunn av den hastige sverdet skal de vende tilbake til sitt folk, hver en flykter tilbake til sitt land.
32Fra Jerusalem skal det komme en rest, og fra Sions berg de som unnslapp. Herrens hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.
25Gå ikke ut på markene og ikke gå på veiene, for fienden har sverd; redsel er på alle sider.
8Få disiplin, Jerusalem, ellers vil jeg vende min sjel fra deg og gjøre deg til en øde mark, en ubebodd land.»
20Derfor, hør Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt bort fra Jerusalem til Babylon.
8Flykt bort fra Babylon og dra ut fra Kaldeernes land, og vær som bukker foran en saueflokk.
17Våkn opp, våkn opp, stå opp Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd vrede, som har drukket bollen av tårer til den er tom.
8Men jeg vil spare noen av dere. Noen skal unnslippe sverdet blant nasjonene når dere blir spredt i landene.
9De som unnslipper blant dere, skal huske meg blant nasjonene hvor de er bortført. De skal forstå hvordan jeg har blitt såret av deres utro hjerter som har vendt seg bort fra meg, og av deres øyne som har begjært deres avguder. De skal avsky seg selv for de onde gjerningene de har gjort og for deres avskyelige handlinger.
15For de flyktet for sverde, det blotte sverd, for den spente buen og for krigens byrde.
16De som unnslipper skal flykte til fjellene som duens kving, alle skal sørge i sin synd.
14Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.
6La min tunge klistre seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
7Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: «Riv ned, riv den ned til grunnen!»
2Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
6Vend tilbake til Ham, dere Israel-barn, som har falt dypt i frafall.
17Samle opp eiendelene dine fra landet, du innbygger under beleiring!
15da hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere vender deres ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der,
14Den som er bøyd vil snart bli fri, han skal ikke dø i lenker og han skal ikke mangle brød.
14Rens hjertet ditt fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene være i deg?
6Flykt, redd deres liv! Bli som ørkenens busker.
20Gå ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Forkynn med jubelens røst, gi kunngjøring, bring det ut til jordens ender! Si: 'Herren har gjenløst sin tjener Jakob.'
16Han lot mange snuble og de falt, mann mot mann, og de sa: 'Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til landet der vi ble født, unna det undertrykkende sverdet.'
14Det vil være som en jaget rådyr, eller som sauer uten gjeter; hver vil vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
2Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
2Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
3Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av buen. De som ble funnet blant dere, ble tatt til fange sammen, selv om de flyktet langt av sted.
31Madmena er flyktet, beboerne i Gebim har søkt tilflukt.
5Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
16Fortell det til nasjonene, gi beskjed om Jerusalem: Beleirere er på vei fra et fjernt land, de løfter sine røster mot byene i Juda.
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
11Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn; de skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som påminner HERREN, hold ikke opp!
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal få sin sjel som bytte og overleve.
10Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
7Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel som sitt bytte.
16så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om alt folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro med dere i eksilet.