Jeremia 6:7
Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
Som en brønn lar ut vannet sitt, slik lar den ut ondskapen sin; vold og ødeleggelse høres i den, sykdom og sår er alltid foran mitt ansikt.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en kilde utgyter sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og plyndring kan høres i henne, og for meg er det stadig sorg og sår.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
As a well keeps its water fresh, so she keeps her wickedness fresh. Violence and destruction are heard within her; continually before me, there are sickness and wounds.
Som en brønn holder sitt vann, slik holder hun fast ved sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres der; alltid finnes smerte og sår foran meg.
Som en Brønd udvælder sit Vand, saa lod hun udvælde sin Ondskab; Vold og Ødelæggelse blev hørt i den, Sygdom og Slag er stedse for mit Ansigt.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en kilde springer ut sine vann, slik kaster hun ut sin ondskap: vold og plyndring høres i henne; for meg er det konstant sorg og sår.
As a fountain casts out her waters, so she casts out her wickedness; violence and spoil is heard in her; before me continually are grief and wounds.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
Som en kilde holder vannet kaldt, slik holder hun sin ondskap i seg; lyden av grusom og voldsom oppførsel er i henne; foran meg til alle tider er sykdom og sår.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Like as a codyte aboundeth in water, eue so this citie aboudeth in wickednes. Robbery and vnrightuousnesse is herde in her, sorow & woundes are euer there in my sight.
As the fountaine casteth out her waters, so she casteth out her malice: crueltie and spoyle is continually heard in her before me with sorowe and strokes.
Like as a conduite spouteth out waters, so she spouteth out her wickednesse: Robberie and vnrighteousnesse is hearde in her, sorowe and woundes are euer there in my sight.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually [is] grief and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the digging of a well, is `for' its waters, So she hath digged `for' her wickedness, Violence and spoil is heard in her, Before My face continually `are' sickness and smiting.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the spring keeps its waters cold, so she keeps her evil in her: the sound of cruel and violent behaviour is in her; before me at all times are disease and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well continually pours out fresh water so it continually pours out wicked deeds. Sounds of violence and destruction echo throughout it. All I see are sick and wounded people.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Stå opp, og la oss gå opp om natten og ødelegge hennes palasser!»
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Hogg ned trær og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen må straffes, for det er fullt av vold i hennes midte.
10Herre, forvirr deres språk, for jeg ser vold og strid i byen.
11Dag og natt går de rundt om på dens murer, ondskap og urett er inni den.
8Få disiplin, Jerusalem, ellers vil jeg vende min sjel fra deg og gjøre deg til en øde mark, en ubebodd land.»
17Som markens voktere omringer de henne, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
18Din vei og dine handlinger har ført dette på deg. Det er ditt onde som rammer deg, det er bittert, det når ditt hjerte.
6Derfor sier Herren Gud: Ved den blodige byen, den gryten hvis avskum er i den, og avskummet er ikke borte fra den! Ta bitene utav den, én etter én. La ikke loddet falle over den.
7For blodet dens er midt i den, på en ren klippe har hun satt det. Hun har ikke tømt det på jorden for å dekke det med jord.
8For å vekke harm og ta hevn, satte jeg blodet hennes på en ren klippe for at det ikke skulle tildekkes.
6Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.
13For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
9For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
15Rop mot det fra alle kanter, de har overgitt seg, deres bastioner faller, deres murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Ta hevn over det. Som det har gjort, skal dere gjøre det samme mot det.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
10Fienden rakte ut hånden og tok alle hennes skatter. Hun så hedningene komme inn i sin helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i forsamlingen.
1Ve den opprørske og forurensede, den voldelige byen!
5Hennes fiender har nå overtaket, hennes motstandere er trygge, for Herren har latt henne lide for hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
21Hvordan har den trofaste byen blitt til en hore? Full av rettferd bodde hun, rettferdighet bodde der, men nå er det mordere.
10Judas fyrster er som dem som flytter grensemerker. Over dem vil jeg helle ut min vrede som vann.
16Skal dine kilder flyte ut på gaten, dine bekker av vann i det åpne?
15Hva vil min kjære gjøre i mitt hus, dere som har gjort mange onde planer, og med hellige offer som har tatt bort min tilgivelse når du gjorde ondt?
26For hun har veltet mange i hjel, og en stor mengde er de hun har drept.
20Men de ugudelige er som det opprørte hav, som ikke kan finne ro, men hvis bølger kaster opp søle og slam.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
6Men hun har gjort opprør mot mine lover og vært mer ond enn folkeslagene, og mot mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For mine lover har hun forkastet, og mine forskrifter har hun ikke fulgt.
26Som en forurenset kilde eller en ødelagt brønn, er en rettferdig mann som faller for en ond.
4Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn, hennes prester vanhelliger det hellige og krummer loven.
1Ve deg, blodby, full av løgner og plyndring, aldri opphører volden.
14Rens hjertet ditt fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene være i deg?
12Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
9Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
12For byens rike menn er fulle av vold, dens innbyggere taler løgn og har en bedragersk tunge i sin munn.
13Derfor vil også jeg såre deg grundig, gjøre deg øde for dine synder.
7Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
12Nå var hun på gaten, nå på torgene, og ventet ved hvert hjørne.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en spott. Alle som går forbi den, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
10Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
23Lag en lenke, for landet er fullt av blodige dommer, og byen er full av vold.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
10Reis dere og gå bort, for dette er ikke stedet hvor dere kan finne hvile, på grunn av dens urenhet, den vil bringe ødeleggelse, fullstendig ødeleggelse.
15Dette er den storprangende byen som satt trygt og sa til seg selv: 'Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den nå blitt til et redselssted, et tilfluktsted for villdyr! Alle som går forbi, skal pipe og gjøre hånlige bevegelser med hånden.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'
11Men jeg er full av Herrens vrede, jeg er trett av å holde det inne. «Hell det ut over barna på gater og på de unge mennene i fellesskap, for både mannen og kvinnen, den gamle og den full av dager, skal bli fanget.
57før din egen ondskap ble avdekket, lik den tiden da du var til skamme for deres døtre i Syria og dets omgivelser, fillisternes døtre som avskydde deg rundt omkring.
27Hennes fyrster er som ulver som river bytte for å utøse blod, ødelegge sjeler for egen vinning.
8For Jerusalem har falt og Juda har falt, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, for å trosse hans herlighets øyne.
21I gatekrysset roper hun, ved byens porter sier hun sine ord.