Jobs bok 2:8
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok et potteskår for å skrape seg med og satte seg ned i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en skår av et leirkar for å skrape seg, og han satte seg ned blant asken.
Og Job tok et potteskår for å skrape seg med mens han satt midt i asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.
Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
Og han tog sig et Potteskaar til at skrabe sig dermed, og han sad midt i Asken.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satte seg ned blant asken.
And he took a potsherd to scrape himself with, and he sat down among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok et knust stykke av et krus, og sittende i støvet, gned han seg med dets skarpe kant.
so that he sat vpon the grounde in the asshes, and scraped of the etter off his sores with a potsherde.
And he tooke a potsharde to scrape him, and he sate downe among the ashes.
And he toke a potsharde to scrape hym: and he sat downe among the asshes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
And he taketh to him a potsherd to scrape himself with it, and he is sitting in the midst of the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took a broken bit of a pot, and, seated in the dust, was rubbing himself with the sharp edge of it.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
Job took a shard of broken pottery to scrape himself with while he was sitting among the ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
3Da sa Herren til Satan: «La du merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en helhjertet og rettskaffen mann, som frykter Gud og unngår det onde, og som fortsatt holder fast ved sin integritet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.»
4Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud! Alt en mann har, vil han gi for sitt liv.
5Men strekk ut din hånd nå, og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han nok forbanne deg rett opp i ansiktet.»
6Herren sa til Satan: «Se, han er i din hånd, men skån hans liv!»
7Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med vonde byller fra fotsålen til hodetoppen.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
9Hans kone sa til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!»
10Men han svarte henne: «Du taler som en uforstandig kvinne. Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
21og sa: 'Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok. Lovet være Herrens navn.'
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
7Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.'
8Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere. Min tjener Job skal be for dere, og jeg vil ta hensyn til ham, så jeg ikke gjør med dere som dere fortjener, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job.
16Han har knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
6Så skjedde det en dag at Guds sønner kom for å tre fram for Herren, og blant dem kom også Satan.
7Herren sa til Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.'
8Herren sa til Satan: 'Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.'
9Satan svarte Herren: 'Er det uten grunn Job frykter Gud?
10Har du ikke beskyttet ham og hans hus og alt han eier? Du har velsignet verkene av hans hender, og hans eiendom har økt seg i landet.
11Men rek nå ut din hånd og rør ved alt han eier, og han vil sikkert forbanne deg rett i ansiktet.'
12Herren sa til Satan: 'Se, alt han eier er i dine hender. Bare mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd.' Så forlot Satan Herrens nærhet.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og stukket mitt horn i støvet.
8Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull av ovnens sot, og la Moses kaste det opp i luften foran Farao.»
9Det vil bli til fint støv over hele Egypt, og bli til byller som bryter ut i sår på både mennesker og dyr i hele Egypt.
10De tok ovnens sot og sto foran Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen og det ble til byller som brøt ut i sår på både mennesker og dyr.
1Da svarte Job og sa:
2Hvor lenge vil dere gjøre min sjel sorgfull og knuse meg med ord?
31så vil du dyppe meg i grøften, og mine klær vil avsky meg.
14Den blir knust som en keramikkknuserkrasje, så skånselløs at det ikke finnes et skår igjen som man kan bruke til å ta ild fra peisen eller øse vann fra en dam.
1Deretter åpnet Job sin munn og forbannet dagen han ble født.
2Job tok til orde og sa:
9Hele dagen spottet fiendene meg; de som var rasende mot meg, brukte mitt navn til forbannelse.
5Min kropp er kledd med mark, jord og støv; huden min skrumper inn og blir avvist.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
1Da svarte Job og sa:
3Job svarte Herren og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da svarte Job og sa:
19Han blir tuktet med smerte på sengen, og hans bein plages ustanselig.
1Da tok Job til orde og sa:
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
29La han legge sin munn i støvet, kanskje er det håp.
11Sett den tomme gryten på kullene, slik at kobberet blir varmt og brenner, så urenheten smelter i den og det skjulte oppslukes.
21Ha medfølelse med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rørt meg.
6Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
1Job tok igjen ordet og sa:
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
7Hvem er som Job, som drikker hån som vann?