Jobs bok 30:18
Med stor styrke endrer min klede seg, det omgir meg som halsen på kappen min.
Med stor styrke endrer min klede seg, det omgir meg som halsen på kappen min.
I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.
Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.
Med stor kraft blir mitt klesplagg forvrengt; som kragen på min kjortel strammer det meg.
Min bekledning strammer rundt meg som et belte; den sitter stramt som kanten av min kappe.
Kraften i sykdommen min har forandret mine klær: det snører meg inn som kragen på min kappe.
På grunn av den store kraften i sykdommen min, har plagene blitt forverret: de kveler meg som et stramme bånd.
Mitt klesplagg forandres av sykdommens kraft; det omgir meg som kragen på min kappe.
Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
Med den store kraften i min sykdom er mitt klesplagg forandret; det omslutter meg som kragen på min kappe.
Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
Med stor kraft forvandles min kjortel, som kragen på min tunika strammer den meg.
With great force my garment is disfigured; it binds me like the collar of my tunic.
Min kraftige hånd førte meg i forkledning; liksom halslinningen på tøyet mitt, omsluttet det meg.
Ved (Sygdommens) megen Kraft forvender sig mit Klædebon; han omgjordede mig (med) Smerte, som Kraven paa min Kjortel.
By the great force of my disease is my garment changed: it bindeth me about as the collar of my coat.
På grunn av den store styrken i min sykdom er mine klær forandret: de binder meg fast som kragen på min kappe.
By the great force of my disease my garment is changed: it binds me about like the collar of my coat.
By the great force of my disease is my garment changed: it bindeth me about as the collar of my coat.
Mitt plagg er forvrengt av kraft, det klemmer meg som kragen på min kappe.
Mine klær forandres av kraften, som munnen på min kappe snører de meg.
Guds kraft gjør at min kledning er misformet; den binder meg som kragen på min kappe.
Med stor makt tar han tak i mine klær, drar meg ved nakken på kappen min.
By [God's] great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
With all their power haue they chaunged my garmet, & gyrded me therwith, as it were wt a coate.
For the great vehemencie is my garment changed, which compasseth me about as the colar of my coate.
For the vehemencie of sorowe is my garment chaunged, whiche compasseth me about as the coller of my coote.
By the great force [of my disease] is my garment changed: it bindeth me about as the collar of my coat.
By great force is my garment disfigured. It binds me about as the collar of my coat.
By the abundance of power, Is my clothing changed, As the mouth of my coat it doth gird me.
By `God's' great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
By [God's] great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
With great force he takes a grip of my clothing, pulling me by the neck of my coat.
By great force is my garment disfigured. It binds me about as the collar of my coat.
With great power God grasps my clothing; he binds me like the collar of my tunic.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og nå er sjelen min utøst over meg, mine elendighets dager holder meg fast.
17Om natten river det i knoklene i min kropp, og nervene mine har ingen hvile.
6Miene sår lukter og renner av min dårskap.
7Jeg er krokbøyd og nedslått helt; hele dagen går jeg omkring sorgtynget.
8For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
5Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
5Mitt hjerte er lammet og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
14Han bryter meg ned, bristegap etter bristegap; han stormer mot meg som en kriger.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og stukket mitt horn i støvet.
14De spiler opp munnen mot meg, som en rovgrisk, brølende løve.
15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
5Min kropp er kledd med mark, jord og støv; huden min skrumper inn og blir avvist.
10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
8Han har gjort meg rynkete og står som et vitne mot meg, og min elendighet reiser seg og vitner mot meg for mitt ansikt.
28Likevel er jeg som råtnet materie, som en møllspist kledning.
30Min hud er svart av meg selv, og knoklene mine er brent av hetens tørke.
12Min bolig er tatt bort og flyttet fra meg som en hyrdetelt; jeg har foldet sammen mitt liv som veveren sin vev, han river det av. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
13Jeg ropte ut til morgen: Som en løve sønderriver han alle mine ben; fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
18Han kledde seg i forbannelsen som i en kappe, den trengte inn som vann i hans indre, som olje i hans bein.
19La den bli for ham som en kappe han svøper seg i, et belte som alltid omgir ham.
18Jeg kan telle alle mine bein; de ser på meg og stirrer.
19Han blir tuktet med smerte på sengen, og hans bein plages ustanselig.
2Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.
3For dine piler har truffet meg, og din hånd ligger tungt på meg.
4Det er ingen sunnhet i min kropp på grunn av din vrede; det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.
11Du kledde meg med hud og kjøtt, og vevde meg sammen av knokler og sener.
13Men jeg, når de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg ydmyket min sjel med faste og min bønn vendte tilbake til min favn.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
20Mine bein klamrer seg til huden og kjøttet mitt, og jeg har kun unnsluppet med huden på tennene mine.
21Ha medfølelse med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rørt meg.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
7Han har stengt meg inne og latt meg ikke komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
27Mine innvoller koker og har ingen ro, elendighets dager har kommet meg i møte.
21Hans kropp begynner å tære bort, så den ikke er synlig, og hans ben, som tidligere ikke ble sett, stikker nå ut.
31så vil du dyppe meg i grøften, og mine klær vil avsky meg.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
8Alle som hater meg hvisker sammen mot meg, planlegger ondt mot meg.
10Jeg var taus, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som handlet.
1Min ånd er knust, mine dager sluknet, graver venter på meg.
3Da jeg tidde, ble mine ben utslitt, fordi jeg stønnet hele dagen.
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
14Jeg iførte meg rettferdighet, og den kledde meg, min rettferdighet var som en kappe og en turban.