Jobs bok 37:4
Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Umiddelbart etter det gir han sin mektige røst et drønn.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
Etter dette brøler en stemme; han tordner med sin storhet og stanser ikke når stemmen hans høres.
Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it, His voice roars; He thunders with His majestic voice, and He does not hold them back when His voice is heard.
Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
Derefter brøler han (med sin) Røst, han tordner med sin høie Røst, og naar hans Røst skal høres, da undertrykker han dem ikke.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it a voice roars: he thunders with the voice of his majesty; and he does not hold them back when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter den brøler en stemme. Han tordner med sin majestets røst; han holder ikke tilbake noe når hans stemme høres.
Etter det kommer et brøl - Han tordner med sin herlige stemme, og Han holder dem ikke tilbake når Hans røst høres.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin majestetiske stemme; og han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
A roaringe voyce foloweth him: for his glorious magesty geueth soch a thondre clappe, that (though a man heare it) yet maye he not perceaue it afterwarde. It geueth an horrible sownde,
After it a noyse soundeth: hee thundereth with the voyce of his maiestie, and hee will not stay them when his voyce is heard.
A roring voyce foloweth it: for his glorious maiestie geueth a thuder clappe, & he will not stay whe his voyce is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty; He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After it roar doth a voice -- He thundereth with the voice of His excellency, And He doth not hold them back, When His voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not `the lightnings' when his voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice is sounding, thundering out the word of his power; he does not keep back his thunder-flames; from his mouth his voice is sounding.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty. He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After that a voice roars; he thunders with an exalted voice, and he does not hold back his lightning bolts when his voice is heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud tordner med sin stemme, han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: 'Kom til jorden,' og likeså til regnet, den kraftige regnværet.
2Lytt nøye til bruset fra hans røst og den mumlende lyden fra hans munn.
3Under hele himmelen lar han det lyne, og hans lys stråler over jordens kanter.
17Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv, ja, dypene skjalv.
18Skyene helte ut vann, himmelen lot sin røst lyde; ja, dine lyn fløy omkring.
3Herrens røst er over vannene, ærens Gud lar tordenen rulle. Herren er over de mange vann.
4Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst lyder med herlighet.
16Når han lar sin røst lyde, strømmer vannmengder i himmelen. Han lar damp stige fra jordens ender, lager lyn til regnet og sender vinden ut fra sine lager.
13Når han lar tordenen rulle, er det en mengde vann i himmelen. Han får skyene til å stige fra jordens ytterste ende, han lager lyn til regnet, og bringer ut vinden fra sine forrådshus.
14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15Han sendte ut piler og spredte dem, lyn og skapte forvirring.
14Se, dette er bare utkantene av hans veier, og hvor svak en hvisking hører vi ikke av ham! Men hans veldes bulder—hvem kan forstå det?
4Hans lyn opplyser verden, jorden ser og skjelver.
32Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
33Hans torden kunngjør ham, kvegene varsler også med storm.
22Fra nord kommer gyllen stråleglans; over Gud er det en fryktinngytende prakt.
23Vi kan ikke finne ham, Den Allmektige, han er opphøyd i styrke, og i rettferdighet og stor rettvishet undertrykker han ingen.
26Da han fastsatte et dekret for regnet og veien for tordenskurene.
7For din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
13I glansen foran ham fór hans skyer forbi, med hagl og glødende kull.
29Hvem kan forstå skyenes utbredelse, lyden av hans hytte?
34Kan du heve din røst til skyene, så en flom av vann dekker deg?
35Kan du sende lynene, så de går og sier til deg: Her er vi?
7Han lar damp stige fra jordens ender, skaper lyn for regnet, og bringer vind fra sine skattekamre.
30Og Herren vil la sin majestets røst bli hørt, og sin maktstrake arm bli sett i din flammende vrede, med fortærende ild, skybrudd, storm og hagl.
9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en stemme som ham?
8Han binder vannene i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som gjør hans ord!
14Lytt til dette, Job! Stå stille og betrakt Guds under.
15Vet du hvordan Gud bestemmer over dem, og lar sitt lys skinne gjennom skyene?
7Herrens røst skjærer ildflammer.
25Hvem har laget en kanal for regnskyllet, og en sti for tordenskrallene,
25Han talte og reiste en stormfull vind, som løftet bølgene.
11Også skyene blir mettet med vanndråper, og hans lys sprer seg gjennom dem.
12Han styrer dem rundt i deres bevegelser etter hva han befaler dem, for å utføre det han har pålagt dem over hele jordens overflate.
11Himmelens søyler skjelver og forundres ved hans trusel.
12Ved sin makt har han brakt havet til ro, og ved sin innsikt knust Rahab.
15Hvis han holder tilbake vannet, tørker alt ut; lar han det strømme, snur han verden opp ned.
33Jordens kongeriker, syng for Gud, lovsyng Herren. Sela.
27For han trekker vanndråpene sammen; de siler som regn fra hans skyer.
6Hvem kan bestå hans vrede, og hvem kan reise seg mot hans brennende sinne? Hans harme strømmer ut som ild, og klippene brister foran ham.
29Når han gir ro, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Selv om det er et folk eller et menneske alene,
3Herren er sen til vrede og stor i makt, men han renser ikke for straff. Herren vandrer i storm og orkan, og skyene er støvet under hans føtter.
7Du grunnfester fjellene med din styrke, du er ombylt med kraft.