Joel 1:20
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også dyrene på marken skriker til deg; for bekker tørker ut, og en ild har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Even the wild animals pant for you; the streams of water have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
Ogsaa Dyrene paa Marken skrige til dig; thi Vandstrømmene ere fortørrede, og en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
The animals of the field cry also to you: for the rivers are dried up, and the fire has devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Også dyrene på marken lengter etter deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ilden har fortært de vakre engene i ødemarken.
Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
Dyrene på marken vender seg til deg av lengsel: for vannstrømmene er tørre og ild har lagt beitemarkene i ødemarken øde.
Yee the wylde beestes crie also vnto the: for the water ryuers are dryed vp, and the fyre hath consumed the pastures of the wyldernesse.
The beasts of the fielde cry also vnto thee: for the riuers of waters are dried vp, and the fire hath deuoured the pastures of the wildernes.
The beastes also of the fielde crye out vnto thee: for the riuers of waters are dryed vp, and fire hath deuoured vp the fruitfull places of the desert.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yes, the animals of the field pant to you, For the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Also the cattle of the field long for Thee, For dried up have been streams of water, And fire hath consumed comely places of a wilderness!'
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field are turning to you with desire: for the water-streams are dry and fire has put an end to the grass-lands of the waste.
Yes, the animals of the field pant to you, for the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Even the wild animals cry out to you; for the river beds have dried up; fire has destroyed the pastures of the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Såkornet har mugnet under kloggene deres, lagrene er ødelagt, korngrunner er nedbrutt, for det er ingen høst.
18Hvor klynker dyrene! Buskapens flokk er forvirret, for de finner ikke beite; også saueflokkene lider.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
9Alle dere dyr på marken, kom hit for å ete, alle dere dyr i skogen.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der er tynget av sorg, også markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker forsvinner.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene bli vissent? På grunn av innbyggernes ondskap dør dyrene og fuglene, for de sier: 'Han kan ikke se vår fremtid.'
6Da skal den halte springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter frem i ørkenen, bekker i ødemarken.
7Den glødende sanden skal bli til en innsjø, det tørste land til kilder av vann. Der sjakaler holder til, skal det vokse gress, siv og sivplanter.
5Selv hindene i marken forlater sine nyfødte, for det finnes ikke noe grønt gress.
6Villdyrene står på høydene og snapper etter luft som sjakaler, men deres øyne er matte fordi det ikke er noe gress.
11Der gir de vann til alt markens dyr, ville esler slukker sin tørst.
20Dyrene på marken skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, elver i ødemarken, for å gi mitt utvalgte folk å drikke.
4Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
13Hvorfor har du brutt ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?
3Uten mat og i sult er de ensomme, de flykter fra tørre steder midt i ødeleggelse og ruin.
33Han forvandlet elver til en ørken, og vannkilder til tørkegrunner.
35Han forvandlet ørkenen til vannrike innsjøer og det tørre land til kilder med vann.
3Lytt til hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt. Løvenes brøl høres, for Jordans prakt er ødelagt.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt, og det skal brenne og ikke slukkes.
17De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
18Jeg skal åpne elver på høye topper og fontener midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til vannkilder.
15Jeg skal legge øde fjell og hauger, deres gress skal tørkes bort. Jeg skal gjøre elver til øyer og tørke opp innsjøer.
3I deres fortropp fortærer ild, og i deres baktropp brenner flammen. Foran dem er landet som Edens hage, og etter dem, en øde ørken. Ingenting har sluppet unna dem.
18Ved Herrens hærskarenes Guds vrede er landet fortært, og folket blir som brensel for ilden; ingen skåner sin bror.
6Nimrims vann er øde, gresset har tørket opp, grøden har svunnet, ingen grønn vegetasjon finnes.
10Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen skuffet, oljen svunnen hen.
11Bli vanæret, bondens menn, klag, vingårdsarbeidere, over hveten og bygget, for markens høst er borte.
12Vinstokken visner, fiken treet tørker, granateplet, palmen og eplet – alle trærne på marken er tørket bort. Ja, glede er borte fra menneskene.
10Ville dyr og alt buskap, innsekter og vingede fugler!
30For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
5Vannet skal tørke ut fra havet, og elven skal bli uttørket og tørr.
6Elvene skal stinke, kanalene i Egypts delta skal bli uttørket og borte. Siv og rør skal visne.
36Lyden av gjeternes rop og de mektiges skrik, for Herren ødelegger deres beite.
37De fredelige boligene er stille på grunn av Herrens brennende sinne.
38Et tørke over vannene, de vil tørke opp, for det er et avgudsland, og med sine skremmende bilder driver de sitt vanvidd.
22Frykt ikke, dyrene på marken, for beitemarkene i ørkenen spirer, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin styrke.
9Landet sørger og visner bort, Libanon har blitt til skam og er vissnet, Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister av seg løvet.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle vannkilder og daler. Kanskje vi finner gress, så vi kan redde hester og muldyr og ikke trenger å slakte noen av dyrene.
1For sangmesteren, en læresalme av Korahs barn.
6En røst sier: Rop! Og det ble sagt: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets godhet som blomsten på marken.
20Fjellene bringer den føde, og alle dyrene på marken leker der.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke er frukt på vinrankene, svikter olivenavlingen, og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
1Åpne portene dine, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
12Du kroner året med din godhet, og dine spor drypper av fedme.
7Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
21Løvene brøler etter bytte og søker sin føde fra Gud.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.