Jona 1:16
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the Lord greatly, and they offered a sacrifice to the Lord and made vows to Him.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Og Mændene frygtede Herren ganske meget, og offrede Herren Slagtoffer og lovede Løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice to the LORD, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
And ye men feared the LORde excedingly: and sacrificed sacrififice vn to the LORde: and vowed vowes.
And the men feared the LORDE exceadingly, doynge sacrifices ad makynge vowes vnto the LORDE.
Then the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
And the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
and the men fear Jehovah -- a great fear, and sacrifice a sacrifice to Jehovah, and vow vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then great was the men's fear of the Lord; and they made an offering to the Lord and took oaths to him.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
The men feared the LORD greatly, and earnestly vowed to offer lavish sacrifices to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.
6Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."
7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
8Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"
9Han svarte dem: "Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har laget havet og det tørre land."
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For de visste at han flyktet bort fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.
12Han sa til dem: "Ta meg og kast meg ut i havet, så skal havet bli rolig for dere. Jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde med all kraft for å vende tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."
15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.
9De som tilber tomme avguder, de gir avkall på sin nåde.
10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
32Og de fryktet Herren, men fra sin egen midte satte de prestene til å tjene i haugene, som de ofret for i haugene.
33De fryktet Herren, men de tjenestegjorde sine egne guder etter skikken til de folkene de var bortført fra.
11Menneskets raseri skal prise deg, med restene av vrede omgir du deg.
35Da Herren inngikk pakt med dem, ga han dem befaling om ikke å frykte fremmede guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, eller ikke ofre til dem.
36Men Herren, som førte dere opp av Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
13Du skal frykte Herren din Gud, tjene ham, og sverge ved hans navn.
10Guds frykt kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke våget å føre krig mot Jehoshafat.
14De sverget eden til Herren med høy røst, med jubel, trompeter og horn.
17Derfor var de unges synd veldig stor for Herren, for de vanæret Herrens offer.
9Deres egne tunger fører dem til fall; alle som ser dem rister på hodet.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
16Derfor ofrer han til sitt garn og brenner røkelse for sitt not, for ved dem er hans del fet og hans mat rikelig.
14Ofre takksigelse til Gud og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
8La hele jorden frykte Herren, må alle som bor i verden, skjelve for ham.
5Når dagene for festmåltidene gikk over, pleide Job å sende bud etter dem for å hellige dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer etter antall av dem alle. For Job tenkte: 'Kanskje har mine barn syndet og forbannet Gud i sine hjerter.' Slik gjorde Job alltid.
1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
21Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
26Mannen bøyde seg ned og tilbad Herren.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem; de lot guttebarna leve.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker, og sendte dem rundt i hele Israels land ved budbringernes hender med ordene: "Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser gjort på samme måten." Da falt Herrens frykt over folket, og de dro ut som én mann.
20Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.
6Med kjærlighet og sannhet blir skyld sonet, og ved frykten for Herren unngår man det onde.
25For stor er Herren og høylovet, han er fryktinngytende over alle guder.
62Deretter ofret kongen og hele Israel med ham offer foran Herren.
21Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.