Jona 1:5

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk King James

    Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • KJV 1769 norsk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.

  • Geneva Bible (1560)

    Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the mariners are afraid, and cry each unto his god, and cast the goods that `are' in the ship into the sea, to make `it' light of them; and Jonah hath gone down unto the sides of the vessel, and he lieth down, and is fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.

  • World English Bible (2000)

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.

Henviste vers

  • 1 Kong 18:26 : 26 De tok oksen de hadde fått og gjorde den klar. De påkalte Baals navn fra morgen til middag og sa: Baal, svar oss! Men det var ingen røst og ingen som svarte. De sprang omkring alteret som de hadde laget.
  • Job 2:4 : 4 Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud! Alt en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Jes 44:17-20 : 17 Av det som er igjen lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: 'Redd meg, for du er min gud.' 18 De skjønner ikke og forstår ikke, for deres øyne er så tildekket at de ikke kan se, og deres hjerter slik at de ikke kan forstå. 19 Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?' 20 Den som lever av asken, det bedragne hjerte har ført ham vill og kan ikke redde sin sjel, heller ikke si: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
  • Jes 45:20 : 20 Samle dere og kom, nærme dere sammen, dere som er sluppet ut blant folkene. De har ingen kunnskap, de som bærer sine utskårne bilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg og frelse deg i din nødstid, for så mange byer som du har, Juda, har du også guder.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg med hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin kutter de seg, men de vender seg bort fra meg.
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."
  • Jona 1:14 : 14 Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."
  • Jona 1:16 : 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Dom 16:19 : 19 Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
  • 1 Sam 24:3 : 3 Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:6-16
    11 vers
    89%

    6Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

    7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

    8Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"

    9Han svarte dem: "Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har laget havet og det tørre land."

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For de visste at han flyktet bort fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.

    11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.

    12Han sa til dem: "Ta meg og kast meg ut i havet, så skal havet bli rolig for dere. Jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde med all kraft for å vende tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."

    15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

  • Jona 1:1-4
    4 vers
    83%

    1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:

    2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.

    3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.

    4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    75%

    1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage.

  • Jona 4:8
    73%

    8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»

  • Jona 2:10
    72%

    10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.

    2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»

  • Jona 4:5
    71%

    5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

  • Esek 27:29
    70%

    29Og fra sine skip steg alle de som grep årer, skipsmenn, alle havets styrmenn, ned på land.

  • Sal 107:23
    70%

    23De som seiler på havet i skuter, som driver handel på de store hav,

  • Jona 3:4-5
    2 vers
    69%

    4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»

    5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.

  • Sal 107:26
    69%

    26De steg opp til himmelen, de sank ned i avgrunnene, og deres mot smeltet bort i nøden.