Jona 2:1
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
Da ba Jonas til Herren sin Gud fra fiskens mage.
Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.
Herren beordret en stor fisk til å svelge opp Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
The LORD appointed a great fish to swallow Jonah, and Jonah was in the belly of the fish for three days and three nights.
Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
Og Herren beskikkede en stor Fisk at opsluge Jonas, og Jonas var i Fiskens Liv tre Dage og tre Nætter.
Then ah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Da ba jeg til Herren min Gud fra fiskens buk.
Then Jonah prayed to the LORD his God from the fish's belly,
Then Jonah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
Og Herren ordnet det slik at en stor fisk slukte Jona, og Jona var inne i fisken i tre dager og tre netter.
And Ionas prayed vnto ye lord his god out of ye bowels of the fish.
And Ionas prayed vnto the LORDE his God, out of the fysshes bely,
Then Ionah prayed vnto the Lorde his God out of the fishes belly,
And Ionas prayed vnto the Lorde his God out of the fisshes belly.
¶ Then Jonah prayed unto the LORD his God out of the fish's belly,
Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish's belly.
And Jonah prayeth unto Jehovah his God from the bowels of the fish.
Then Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish's belly.
Then Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish's belly.
And the Lord made ready a great fish to take Jonah into its mouth; and Jonah was inside the fish for three days and three nights.
Then Jonah prayed to Yahweh, his God, out of the fish's belly.
Jonah prayed to the LORD his God from the stomach of the fish
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage.
3Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
5Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men jeg vil igjen få se ditt hellige tempel.'
9De som tilber tomme avguder, de gir avkall på sin nåde.
10Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
1Jona syntes dette var svært ille, og han ble harm.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
3Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg vil heller dø enn leve.»
4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6Da lot Herren Gud en ricinusbusk vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans mismot. Jona gledet seg storlig over ricinusbusken.
7Men dagen etter, ved morgengry, sendte Gud en orm som stakk busken, så den visnet.
8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
9Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være så harm for busken?» Han svarte: «Ja, jeg er så harm at jeg kunne dø.»
14Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."
15Deretter tok de Jonas og kastet ham ut i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en kraftig vind mot havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet truet med å gå i stykker.
5Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.
6Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."
7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
8Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"
1Herrens ord kom for andre gang til Jona, og sa:
2Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
7Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine lås og bommer var bak meg for alltid. Men Du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud.
1En sang ved festreisene: Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
6Dødens snarer omringet meg, dødens feller møtte meg.
55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann.
16Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
1En læreposi av David, da han var i hulen. En bønn.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte og sa: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.»
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
11De spurte ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer urolig.
7I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
8Herre, du ga meg styrke ved din gunst; da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har reist meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
1Til sangmesteren, etter melodien 'Liljer', av David.