Josva 14:12
"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt.
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg derfor dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte da at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Om Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik han har sagt.
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
So now give me this hill country the LORD promised me on that day. You yourself heard then that the Anakim are there and their cities are large and fortified. Perhaps the LORD will be with me, and I will drive them out as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'
Saa giv mig nu dette Bjerg, som Herren talede om paa den samme Dag; thi du hørte paa den samme Dag, at de Anakim ere der, og (der) ere store (og) faste Stæder, maaskee Herren vil være med mig, at jeg kan fordrive dem, saasom Herren haver sagt.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren snakket om den dagen, for du hørte den dagen hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, of which the LORD spoke in that day; for you heard in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fortified; if so the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakim er der med store, befestede byer; om Herren er med meg, skal jeg drive dem ut, som Herren har sagt."
Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellandet som Herren talte om den gang; for du hørte om det da, hvordan anakittene var der, og store befestede byer: det kan hende at Herren vil være med meg, og jeg vil kunne ta deres land, som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Geue me now therfore this mountayne, wherof the LORDE spake in that daye, and thou herdest it the same daye: for now the Enakims dwell theron, and it hath greate and stronge cities: yf happly the LORDE wyl be with me, that I maye dryue the out, as he hath sayde.
Nowe therefore giue me this mountaine whereof ye Lord spake in that day (for thou heardest in that day, how the Anakims were there, & the cities great and walled) if so be the Lord will be with me, that I may driue them out, as the Lord said.
Nowe therfore geue me this mountaine wherof the lorde spake in that day (for thou heardest in that day, howe the Anakims were there, and the cities great and walled,) If the Lorde will be with me, and I shalbe able to dryue them out, as the Lorde sayde.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims [were] there, and [that] the cities [were] great [and] fenced: if so be the LORD [will be] with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this hill-country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke.
`And now, give to me this hill-country, of which Jehovah spake in that day, for thou didst hear in that day, for Anakim `are' there, and cities, great, fenced; if so be Jehovah `is' with me, then I have dispossessed them, as Jehovah hath spoken.'
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
So now, give me this hill-country named by the Lord at that time; for you had an account of it then, how the Anakim were there, and great walled towns: it may be that the Lord will be with me, and I will be able to take their land, as the Lord said.
Now therefore give me this hill country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and great and fortified cities. It may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke."
Now, assign me this hill country which the LORD promised me at that time! No doubt you heard at that time that the Anakites live there in large, fortified cities. But, assuming the LORD is with me, I will conquer them, as the LORD promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
14Derfor har Hebron tilhørt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren Israels Gud helhjertet.
15Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene. Og landet hadde fred fra krigen.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han forviste de tre Anakim-sønnene derfra.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ble det gitt en del blant Judas folk, som Herren instruerte Josva, nemlig Kirjat-Arba, far til Anak, som er Hebron.
14Kaleb forviste Anakittenes tre sønner derfra, Shesai, Ahiman og Talmai, Anak's barn.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa da: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksha til ekte."
11"Jeg er i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg, både i styrke til å kjempe og til å gå ut og komme inn."
11De ga dem Kirjat-Arba, forfaderen til Anaks, det er Hebron, i Juda-fjellene, med de omkringliggende marker.
12Men byens mark og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som eiendom.
6Juda-sønnene trådte fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du kjenner saken som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea."
7"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere på landet, og jeg vendte tilbake og ga ham en rapport i samsvar med det som lå på mitt hjerte."
28Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store. Vi så også Anakim der.
29Amalekittene bor i Negev, hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, og kanaaneerne bor ved sjøen og langs Jordan.
30Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi det landet han har tråkket på, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
56For Gershoms sønner, fra halvparten av halve Manasses stamme: Golan i Basan med tilhørende marker, Ashtarot med tilhørende marker.
18Fjelllandet skal bli ditt, fordi det er et skogland; og du skal rydde det, og dets ytterkanter skal tilhøre deg. Du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.'
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg trofast, vil jeg bringe inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen skal dere vende dere og dra til ørkenen på veien til Rødehavet.
15Hun sa til ham: "Gi meg en gave. Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder." Så ga Kaleb henne de øvre kilder og de nedre kilder.
6Vær modig og sterk! For du skal dele ut dette landet som arv til dette folket, som jeg sverget deres fedre at jeg ville gi dem.
23Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem, og jeg vil være med deg.'
12Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til ekte."
20Da sa jeg til dere: Dere har nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som Herren, deres fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke, og vær ikke redd.
3Kanaanittene i øst og vest, amorittene, hetittene, perisittene, jebusittene i fjellene, og hevittene under Hermon i landet Mispa.
25La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellet og Libanon.
1Hør, Israel! I dag krysser du Jordan for å gå inn og ta i eie nasjoner som er større og mektigere enn deg, med store byer som er befestet helt til himlene.
2Folkene er store og høye, anakittenes barn, som du kjenner til og har hørt om. Hvem kan stå imot anakittenes barn?
8Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det landet i eie som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi til dem og deres etterkommere.
11Hold deg til det jeg befaler deg i dag. Se, jeg vil drive ut amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene foran deg.
21På den tiden kom Josva og utslettet anakittene fra fjellene i Hebron, Debir, Anab, fra hele Juda-fjellet og hele Israel-fjellet. Dem og deres byer utryddet Josva.
15Josva sa til dem: 'Om du er et stort folk, gå så opp til skoglandet og rydd deg jord der i perisittenes og refaittenes land, da Efraims fjell er trangt for deg.'
16Josefs barn svarte: 'Fjelllandet er ikke nok for oss. Alle kanaanittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreeldalen.'
8På fjellet, i lavlandet, i Arabaen, på skråningene, i ørkenen og i Negev: Hettittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn dit. Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve landet.
12unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren fullt og helt.’
28Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
19Navnene på mennene er som følger: Fra Juda-stammen, Kaleb, Jefunnes sønn.
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
22De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, Anakim-barna, bodde. Hebron var bygget sju år før Soan i Egypt.
9De svarte: 'Kom, la oss dra opp mot dem, for vi har sett landet, og det er virkelig godt. Ikke sitt passivt, men la oss dra og ta landet i besittelse.'
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'
19Hun svarte: "Gi meg en velsignelse, fordi du har gitt meg denne negev-ørken. Gi meg også vannkilder." Og han ga henne de øvre og nedre kilder.
49Stig opp på denne Abarim-fjellene, Mount Nebo, i Moabs land, med utsikt mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn som eiendom.