Josva 14:13
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har Hebron tilhørt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren Israels Gud helhjertet.
15Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene. Og landet hadde fred fra krigen.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ble det gitt en del blant Judas folk, som Herren instruerte Josva, nemlig Kirjat-Arba, far til Anak, som er Hebron.
14Kaleb forviste Anakittenes tre sønner derfra, Shesai, Ahiman og Talmai, Anak's barn.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa da: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksha til ekte."
17Og Otniël, Kenas' sønn, Kalebs bror, intok det. Han ga ham da sin datter Aksha til ekte.
12"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
11De ga dem Kirjat-Arba, forfaderen til Anaks, det er Hebron, i Juda-fjellene, med de omkringliggende marker.
12Men byens mark og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som eiendom.
13Til Arons sønner, prestene, ga de Hebron som en asylby for drapsmenn, med tilhørende marker, og Libna med dens marker.
55Og fra halve Manasses stamme: Aner med tilhørende marker, Bileam med tilhørende marker for leverte Kehats slekt.
56For Gershoms sønner, fra halvparten av halve Manasses stamme: Golan i Basan med tilhørende marker, Ashtarot med tilhørende marker.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han forviste de tre Anakim-sønnene derfra.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi det landet han har tråkket på, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
1Dette er de delene av landet som Israels barn inntok i Kanaans land, som ble fordelt til dem av Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for de israelittiske stammene.
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses, og de delte landet.
6Juda-sønnene trådte fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du kjenner saken som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea."
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg trofast, vil jeg bringe inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal ta det i eie.
19Navnene på mennene er som følger: Fra Juda-stammen, Kaleb, Jefunnes sønn.
7Moses hadde gitt en del av Manasse stamme land i Basan, men til den andre halvdelen ga Josva land midt blant deres brødre vest for Jordan. Da Josva sendte dem av sted til teltene deres, velsignet han dem.
15Hun sa til ham: "Gi meg en gave. Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder." Så ga Kaleb henne de øvre kilder og de nedre kilder.
11Da sa han: Til deg gir jeg Kanaans land som din arvelodd.
12Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til ekte."
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok byen; og Kaleb ga ham sin datter Aksa til ekte.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn dit. Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve landet.
12unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren fullt og helt.’
49Da de var ferdige med å fordele landet som arv etter grensene, ga Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, blant dem.
50Som Herren hadde befalt, ga de ham byen han hadde bedt om, Timnat-Serah på Efraims fjell, og han bygde opp byen og bodde der.
23Så tok Josva hele landet, som Herren hadde lovet Moses, og han gav det til Israel som en arv, etter deres stammeinndeling. Landet fikk ro fra krig.
30Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss gå opp og innta landet, for vi klarer det.
14Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?'
3For Moses hadde gitt de to og en halv stammene deres arv på den andre siden av Jordan, men blant dem ga han ikke levittene noen arv.
15inntil Herren gir deres brødre ro som han har gitt dere, og de også kan ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem. Da kan dere vende tilbake til landet dere har fått i eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.»
12Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.
23Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem, og jeg vil være med deg.'
19Hun svarte: "Gi meg en velsignelse, fordi du har gitt meg denne negev-ørken. Gi meg også vannkilder." Og han ga henne de øvre og nedre kilder.
20Dette er landet som tilhører Judas stamme etter deres slekter.
1Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
9På den dagen sverget Moses og sa: 'Den jord du har trådt på, skal bli din og dine barns arv for alltid, fordi du fulgte Herren min Gud helhjertet.'"
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
18og sa: Til deg gir jeg Kanaans land som deres arvelodd.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, levde fortsatt, de var blant de som var dratt for å speide landet.
6Vær modig og sterk! For du skal dele ut dette landet som arv til dette folket, som jeg sverget deres fedre at jeg ville gi dem.