Josva 2:5
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
At dusk, when it was time to close the city gate, the men left, and I don’t know where they went. Pursue them quickly, and you might catch up with them!"
Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
Og det skede, der de vilde lukke Porten, der det var mørkt, da gik Mændene ud; jeg veed ikke, hvor de Mænd gik hen; forfølger dem snart, thi saa skulle I naae dem.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'
And it came to pass about the time of closing the gate, when it was dark, that the men went out: where the men went I do not know: pursue after them quickly; for you shall overtake them.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
And at the shuttinge in of the gate whan it was darcke, they wente out, so yt I can not tell whither they be gone: folowe soone after them, for ye shal ouertake them.
And when they shut the gate in the darke, the men went out, whither the men went I wote not: followe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And about the time of the shutting of the gate when it was darke, the men went out, whyther the men went I wote not: folowe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And it came to pass [about the time] of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
and it happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; where the men went I don't know: pursue after them quickly; for you will overtake them.
and it cometh to pass -- the gate is to `be' shut -- in the dark, and the men have gone out; I have not known whither the men have gone; pursue ye, hasten after them, for ye overtake them;'
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
And when it was the time for shutting the doors at dark, they went out; I have no idea where the men went: but if you go after them quickly, you will overtake them.
It happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out. Where the men went, I don't know. Pursue them quickly; for you will overtake them."
When it was time to shut the city gate for the night, the men left. I don’t know where they were heading. Chase after them quickly, for you have time to catch them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.
7Så forfulgte mennene dem på veien mot Jordan, til vadestedene. Da forfølgerne var gått ut, ble porten lukket.
8Før speiderne hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
2Da fikk kongen i Jeriko høre at noen menn fra israelittene hadde kommet for å utforske landet.
3Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab: "Send ut de mennene som har kommet til deg, de som har kommet til ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet."
4Men kvinnen hadde allerede tatt de to mennene og gjemt dem. Hun sa: "Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
14Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
17Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
18hvis du binder dette skarlagenrøde snøret i vinduet hvor du firte oss ned, og samler din far, mor, brødre, og hele din fars hus hos deg i huset.
21Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem over hele veien, men ikke funnet dem.
23Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
23Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De vendte seg dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på torget i byen, men ingen tok dem imot for natten.
32Reis deg derfor om natten, du og folket som er med deg, og legg deg i bakhold på marken.
5De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
10Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han fulgte veien til hennes hus.
9Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.
11De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
13Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
18Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
15Jeg fortsatte opp langs dalen om natten, inspiserte muren, snudde og kom tilbake gjennom Dalporten, og så returnerte jeg.
5Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
15Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
19Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
4"Og når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå og løft teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil si deg hva du skal gjøre."
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Da solen gikk ned, nådde de Gibeat Amma, nær Giah ved veien til Gibeons ørken.
17Det ble ikke noen igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel, og de etterlot byen åpen og forfulgte Israel.
22Josva sa til de to mennene som hadde speidet landet: Gå inn i kvinnens hus, den som er en skjøge, og før henne ut derfra sammen med alle hun har, slik dere har sverget til henne.
24Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
17Mannen sa: "De har dratt videre herfra, for jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Josef dro etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
4Da de akkurat hadde forlatt byen og ikke hadde kommet langt, sa Josef til sin husholder: 'Stå opp, forfølg mennene! Og når du når dem, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?