Josva 22:30
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
Der Pinehas, Præsten, og Menighedens Fyrster og Øversterne over Israels Tusinder, som vare med ham, hørte de Ord, som Rubens Børn og Gads Børn og Manasse Børn sagde, da var det godt for deres Øine.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme: Nå vet vi at Herren er midt iblant oss fordi dere ikke har handlet troløst mot Herren. Dermed har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.
32Pinehas, sønn av Eleasar presten, og lederne vendte tilbake fra Rubenittene og Gadittene i Gileads land til Kanaans land, til Israels barn, og de rapporterte til dem.
33Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.
21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme og talte til lederne i Israels tusener:
9Så vendte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme tilbake og dro bort fra Israels barn i Silo i Kanaans land for å dra til Gilead, landet de hadde fått som eiendom, etter Herrens befaling gjennom Moses.
10Da de kom til Jordans bredder i Kanaans land, bygde Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme et stort alter der, et som kunne sees.
11Da hørte Israels barn at Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme hadde bygd et alter ved grensen av Kanaans land, ved Jordans bredder, på siden som hører til Israels barn.
12Da Israels barn hørte det, samlet hele menigheten i Israels barn seg i Silo for å dra ut for å føre krig mot dem.
13Så sendte Israels barn Pinehas, sønn av presten Eleasar, til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gileads land,
14og med ham ti ledere, én leder fra hver av Israels stammers fedrehus. Hver eneste en var overhode for et fedrehus blant Israels tusener.
15Da de kom til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gilead, talte de med dem og sa:
16Dette er hva hele Herrens menighet sier: Hva er dette for en troløshet dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort fra Herren i dag, ved å bygge dere et alter, og dermed gjøre opprør mot Herren?
1Rubenittene og gadittene hadde meget stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at stedet var et utmerket område for buskap.
2Gads og Rubens sønner kom til Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa:
4Det virket som en god beslutning for kongen og hele forsamlingen.
25Gads og Rubens sønner sa til Moses: "Dine tjenere skal gjøre som vår herre befaler.
1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme,
31Gads og Rubens sønner svarte og sa: "Hva Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.
12Ruben-og Gad-stammene og halvparten av Manasses stamme krysset over beredte for kamp foran Israels folk, slik Moses hadde sagt dem.
23Det syntes jeg var en god idé, så jeg tok tolv menn av dere, en mann for hver stamme.
6Se, en mann av Israels sønner kom og brakte en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
7Da så Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, dette, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden.
28Og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran den i de dager og sa: "Skal jeg igjen dra ut i kamp mot Benjamins barn, mine brødre, eller skal jeg holde opp?" Herren sa: "Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd."
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
20Moses fikk høre det, og det syntes godt i hans øyne.
16Det var de som fulgte Bileams råd og fikk israelittene til å være troløse mot Herren i Peor, så plagen rammet Herrens forsamling.
16Dette er de utvalgte fra menigheten, høvdinger over sine fedres stammer, lederne for Israels tusener.
28Moses ga påbud om dem til Eleasar, presten, til Josva, Nuns sønn, og til lederne for stammeslektene i Israels folk,
29og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens sønner krysser over Jordan med dere, alle som er væpnet til krig foran Herren, og landet erobres foran dere, så skal dere gi dem Gileads land som eiendom.
8Så hold denne pakts ord og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.
1Høvdingene for familiene i Gileads sønners slekt, som tilhørte Makhirs sønn, sønner av Manasse fra Josefs etterkommere, kom fram og talte til Moses og lederne, stammehøvdingene for Israels barn.
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."
6Moses sa til Gads og Rubens sønner: "Skal deres brødre dra i krigen mens dere blir her?
20Prestens hjerte gledet seg, og han tok efoden, terafimene og det skårne bildet, og sluttet seg til folket.
10Herren talte til Moses og sa:
11'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn ved å være nidkjær for meg blant dem, slik at jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.'
1Og Moses talte til Israels barn alt det som Herren hadde befalt Moses.
25Hele Juda-forsamlingen gledet seg, prestene, levittene, og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og som bodde i Juda.
14Dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.
29Langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet alter for brennoffer, offergave og slaktoffer enn Herrens alter, vår Gud, som står foran tabernaklet hans.
2De stilte seg foran Moses, Eleazar presten, høvdingene og hele menigheten ved inngangen til møteteltet og sa:
14Ruben-stammen etter sine familier har allerede mottatt sitt arvland, likeså Gad-stammen etter sine familier og den halve Manasse-stammen.
28Herren hørte også deres ord når dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene folket har talt til deg. Alt de har sagt, er vel talt.
1Lederne for levittfamiliene nærmet seg Eleasar presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammefedre.
6Dem slo Moses, Herrens tjener, og Israels barn. Så ga Moses, Herrens tjener, deres land som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.
26«Telle opp byttet av fangene, både mennesker og dyr, du og presten Eleasar, og lederne for menighetens fedre.