Josva 22:33

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk King James

    Og dette gledet israelittene; de velsignet Gud og hadde ikke til hensikt å dra opp mot dem i kamp, for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israels barn var fornøyd med svaret, og de lovpriste Gud. De sa ikke lenger at de skulle dra opp i kamp mot dem for å ødelegge det landet som Rubenittene og gadittene bodde i.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The Israelites were pleased with the report, and they praised God. They no longer talked about going to war against them to destroy the land where the Reubenites and the Gadites lived.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Rapporten tilfredsstilte Israels barn, og de priste Gud og sa ikke noe mer om å dra opp med en hær for å ødelegge landet som rubenittene og gadittene bodde i.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det Ord var godt for Israels Børns Øine, og Israels Børn lovede Gud; og de sagde ikke, at de vilde drage op over dem til Strid, til at fordærve det Land, som Rubens Børn og Gads Børn boede udi.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • KJV 1769 norsk

    Og saken behaget israelittene, og israelittene lovet Gud og hadde ikke lenger noen tanke om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • KJV1611 – Modern English

    And the thing pleased the children of Israel, and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land where the children of Reuben and Gad dwelt.

  • King James Version 1611 (Original)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Israels barn syntes om det og velsignet Gud, og talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det var godt i israelittenes øyne. Og israelittene priste Gud, og bestemte seg for ikke å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet de bodde i, som tilhørte Rubens og Gads sønner.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det gledet Israels barn, og Israels barn velsignet Gud. De talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor Rubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then were the children of Israel well cotente with the thinge. And they praysed the God of Israel, and sayde nomore that they wolde go vp agaynst them with an armye, to destroye the londe that the childre of Ruben and Gad dwelt in.

  • Geneva Bible (1560)

    And the saying pleased the children of Israel: and the children of Israel blessed God, and minded not to goe against them in battell, for to destroy the land, wherein the children of Reuben, and Gad dwelt.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the saying pleased the children of Israel, and they blessed God, and dyd not entende to go agaynst the in battell, and to destroy the lande which the children of Ruben and Gad dwelt in.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Webster's Bible (1833)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the thing is good in the eyes of the sons of Israel, and the sons of Israel bless God, and have not said to go up against them to war, to destroy the land which the sons of Reuben, and the sons of Gad, are dwelling in.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the children of Israel were pleased about this; and they gave praise to God, and had no more thought of going to war against the children of Reuben and the children of Gad for the destruction of their land.

  • World English Bible (2000)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites were satisfied with their report and gave thanks to God. They said nothing more about launching an attack to destroy the land in which the Reubenites and Gadites lived.

Henviste vers

  • 1 Krøn 29:20 : 20 David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
  • Dan 2:19 : 19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.
  • Jos 22:30 : 30 Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
  • 1 Sam 25:32-33 : 32 David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg. 33 Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.
  • Neh 8:5-6 : 5 Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyt over hele folket. Da han åpnet den, reiste alle seg. 6 Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen!' mens de løftet hendene. Deretter bøyde de seg og tilba Herren med ansiktene mot jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet alter for brennoffer, offergave og slaktoffer enn Herrens alter, vår Gud, som står foran tabernaklet hans.

    30Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.

    31Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme: Nå vet vi at Herren er midt iblant oss fordi dere ikke har handlet troløst mot Herren. Dermed har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.

    32Pinehas, sønn av Eleasar presten, og lederne vendte tilbake fra Rubenittene og Gadittene i Gileads land til Kanaans land, til Israels barn, og de rapporterte til dem.

  • 21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme og talte til lederne i Israels tusener:

  • 77%

    1Rubenittene og gadittene hadde meget stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at stedet var et utmerket område for buskap.

    2Gads og Rubens sønner kom til Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa:

  • 77%

    9Så vendte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme tilbake og dro bort fra Israels barn i Silo i Kanaans land for å dra til Gilead, landet de hadde fått som eiendom, etter Herrens befaling gjennom Moses.

    10Da de kom til Jordans bredder i Kanaans land, bygde Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme et stort alter der, et som kunne sees.

    11Da hørte Israels barn at Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme hadde bygd et alter ved grensen av Kanaans land, ved Jordans bredder, på siden som hører til Israels barn.

    12Da Israels barn hørte det, samlet hele menigheten i Israels barn seg i Silo for å dra ut for å føre krig mot dem.

    13Så sendte Israels barn Pinehas, sønn av presten Eleasar, til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gileads land,

  • 15Da de kom til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gilead, talte de med dem og sa:

  • 34Rubenittene og Gadittene kalte alteret for 'Ed', for det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.

  • 76%

    29og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens sønner krysser over Jordan med dere, alle som er væpnet til krig foran Herren, og landet erobres foran dere, så skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

    30Men hvis de ikke krysser over væpnet med dere, skal de bosette seg blant dere i Kanaans land."

    31Gads og Rubens sønner svarte og sa: "Hva Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.

    32Vi vil krysse over væpnet for Herren inn i Kanaans land, men eiendommen vår vil være på denne siden av Jordan."

    33Så ga Moses dem, Gads og Rubens sønner og halvdelen av Manasses stamme, sønnen til Josef, kongeriket Sihon, amorittenes konge, og kongeriket Og, Basans konge, landet med dets byer innenfor grensene, byene i landet rundt omkring.

  • 74%

    24Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

    25Herren har satt en grense for oss, dere Rubenittene og Gadittene, elven Jordan. Dere har ingen del med Herren. Så kan deres barn hindre våre barn i å frykte Herren.

    26Derfor sa vi: La oss bygge et alter, men ikke for brennoffer eller slaktoffer,

  • 74%

    4dette landet som Herren har erobret for Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.

    5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."

    6Moses sa til Gads og Rubens sønner: "Skal deres brødre dra i krigen mens dere blir her?

    7Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?

  • 74%

    25Gads og Rubens sønner sa til Moses: "Dine tjenere skal gjøre som vår herre befaler.

    26Våre småbarn, våre kvinner, vår buskap og alle våre dyr skal bli her i Gileads byer.

  • 12Ruben-og Gad-stammene og halvparten av Manasses stamme krysset over beredte for kamp foran Israels folk, slik Moses hadde sagt dem.

  • 8Så hold denne pakts ord og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.

  • 12Dette landet tok vi i besittelse den gangen, fra Aroer ved Arnon-elven og halvparten av Gilead-fjellet og byene der ga jeg til rubenittene og gadittene.

  • 1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme,

  • 16Til rubenittene og gadittene ga jeg fra Gilead til Arnon-elven, midt i elven som grense, og like til Jabbok-elven, som er ammonittenes grense.

  • 12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:

  • 6Dem slo Moses, Herrens tjener, og Israels barn. Så ga Moses, Herrens tjener, deres land som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

  • 1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.

  • 2For de kom ikke Israels folk i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til en velsignelse.

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»

  • 42Fra Israels barns halvdel, som Moses hadde skilt fra krigerne,

  • 14Ruben-stammen etter sine familier har allerede mottatt sitt arvland, likeså Gad-stammen etter sine familier og den halve Manasse-stammen.

  • 22da, etter at landet er erobret foran Herren, kan dere vende tilbake, og dere skal være uten skyld for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herren.

  • 8Med dem har Rubenog og Gadittene allerede tatt imot sin arv, som Moses, Herrens tjener, ga dem øst for Jordan.

  • 25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss, og kom tilbake med en rapport og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

  • 18Men israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen murret mot lederne.

  • 43Det var Beser i ørkenen på slettelandet for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

  • 25Gud så til israelittene, og Gud kjente deres situasjon.

  • 23Grensen til Rubens stamme var Jordan. Dette er arven til Rubens barn etter deres slekter, byene og landsbyene deres.

  • 16De nærmet seg ham og sa: "La oss bygge innhegninger for vår buskap her og byer for våre småbarn.