Josva 22:34
Rubenittene og Gadittene kalte alteret for 'Ed', for det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret for 'Ed', for det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss om at HERREN er Gud.
Rubens sønner og Gads sønner kalte alteret «Vitne», for, sa de: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.
Reubens barn og Gads barn kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene gav alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubens og Gads barn ga alteret navnet: Det er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, for det skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Rubenittene og gadittene ga alteret navnet Vitne, for de sa: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
And the Reubenites and the Gadites named the altar 'A Witness Between Us that the LORD is God.'
Rubenittene og gadittene ga alteret et navn, og sa: Dette er et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
Og Rubens Børn og Gads Børn gave Alteret (det) Navn: At det er et Vidne imellem os, at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witness between us that the LORD is God.
Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, og sa: «For det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.»
Og Rubens og Gads sønner erklærte at alteret skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
Og Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Ed', for de sa: Det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed. For, sa de, det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
And ye childre of Ruben and Gad called the name of the altare: This altare be witnesse betwene vs, that the LORDE is God.
Then the children of Reuben, and the children of Gad called the altar Ed: for it shall be a witnesse betweene vs, that the Lord is God.
And the children of Ruben, and the children of Gad, called the aulter Ed for it shalbe a witnes betweene vs, that the Lorde is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: for it [shall be] a witness between us that the LORD [is] God.
The children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed]: For, [said they], it is a witness between us that Yahweh is God.
And the sons of Reuben and the sons of Gad proclaim concerning the altar, that `it `is' a witness between us that Jehovah `is' God.'
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar `Ed': For, `said they', it is a witness between us that Jehovah is God.
And the children of Reuben and the children of Gad called the altar [Ed] : For, [said they], it is a witness between us that Jehovah is God.
And the children of Reuben and the children of Gad gave to that altar the name of Ed. For, they said, It is a witness between us that the Lord is God.
The children of Reuben and the children of Gad named the altar "A Witness Between Us that Yahweh is God."
The Reubenites and Gadites named the altar,“Surely it is a Reminder to us that the LORD is God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.
9Så vendte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme tilbake og dro bort fra Israels barn i Silo i Kanaans land for å dra til Gilead, landet de hadde fått som eiendom, etter Herrens befaling gjennom Moses.
10Da de kom til Jordans bredder i Kanaans land, bygde Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme et stort alter der, et som kunne sees.
11Da hørte Israels barn at Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme hadde bygd et alter ved grensen av Kanaans land, ved Jordans bredder, på siden som hører til Israels barn.
12Da Israels barn hørte det, samlet hele menigheten i Israels barn seg i Silo for å dra ut for å føre krig mot dem.
21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme og talte til lederne i Israels tusener:
22Gud, Herren, Gud, Herren, han vet, og Israel skal vite: Hvis vi har handlet i opprør eller troløshet mot Herren, da må du ikke spare oss denne dagen.
23Hvis vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer, offergave eller fredsoffer på det, må Herren selv straffe oss.
24Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
25Herren har satt en grense for oss, dere Rubenittene og Gadittene, elven Jordan. Dere har ingen del med Herren. Så kan deres barn hindre våre barn i å frykte Herren.
26Derfor sa vi: La oss bygge et alter, men ikke for brennoffer eller slaktoffer,
27men som et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi skal utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn: Dere har ingen del med Herren.
28Så vi sa: Hvis de i fremtiden sier slik til oss eller våre etterkommere, vil vi svare: Se, dette er et mønster av Herrens alter som våre fedre bygde – ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.
29Langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet alter for brennoffer, offergave og slaktoffer enn Herrens alter, vår Gud, som står foran tabernaklet hans.
30Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
31Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme: Nå vet vi at Herren er midt iblant oss fordi dere ikke har handlet troløst mot Herren. Dermed har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte den Gilead.
48Laban sa: "Denne haugen er i dag et vitne mellom meg og deg." Derfor ble den kalt Gilead.
49Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
15Da de kom til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gilead, talte de med dem og sa:
16Dette er hva hele Herrens menighet sier: Hva er dette for en troløshet dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort fra Herren i dag, ved å bygge dere et alter, og dermed gjøre opprør mot Herren?
20Der reiste han et alter og kalte det 'Gud, Israels Gud'.
27Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle ordene Herren har sagt til oss. Den skal være et vitne mot dere, slik at dere ikke lyver for deres Gud.»
31Gads og Rubens sønner svarte og sa: "Hva Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.
32Vi vil krysse over væpnet for Herren inn i Kanaans land, men eiendommen vår vil være på denne siden av Jordan."
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
30Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal.
1Rubenittene og gadittene hadde meget stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at stedet var et utmerket område for buskap.
2Gads og Rubens sønner kom til Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa:
15Moses bygget et alter og kalte det Herren er mitt banner.
44Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
3«La oss reise opp til Betel, så jeg kan bygge et alter der til Gud som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som har vært med meg på veien jeg har gått.»
28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Så vi sa: La det mellom oss være en ed, si mellom oss og deg, så vi kan inngå en pakt med deg.
51Laban sa til Jakob: "Se denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss." Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25Gads og Rubens sønner sa til Moses: "Dine tjenere skal gjøre som vår herre befaler.
32Han bygget av steinene et alter for Herrens navn, og han laget en grøft rundt alteret, så stor som kunne romme to mål korn.
6slik at dette kan være et tegn blant dere. Når deres barn senere spør: Hva betyr disse steinene for dere?
1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme,
6Moses sa til Gads og Rubens sønner: "Skal deres brødre dra i krigen mens dere blir her?
14Abraham kalte dette stedet 'Herren vil se til'. Derfor blir det sagt den dag i dag: 'På Herrens fjell skal det bli sett til.'
19Hvis landet dere har til eiendom er urent, kom da over til det land som tilhører Herren, der Herrens tabernakel står, og slå dere ned blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge et annet alter enn Herrens vår Guds alter.
24Så bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører Abieser-slekten.
4Neste dag stod folket tidlig opp, bygget et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer.
29og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens sønner krysser over Jordan med dere, alle som er væpnet til krig foran Herren, og landet erobres foran dere, så skal dere gi dem Gileads land som eiendom.
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»