Josva 24:10
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han måtte velsigne dere gjentatte ganger, og jeg fridde dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Balaam; derfor velsignet han dere fortsatt: så jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet. Og jeg reddet dere ut av hans hånd.
But I would not listen to Balaam. Instead, he blessed you again and again, and I delivered you from his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam. Han måtte velsigne dere, og slik reddet jeg dere fra hans hånd.
Men jeg vilde ikke høre Bileam; og han velsignede eder aldeles, og jeg reddede eder af hans Haand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans.
But I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere isteden; og slik fridde jeg dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere rikt, og jeg utfriet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere fortsatt, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
neuertheles I wolde not heare him, but I blessed you, and delyuered you out of his hande.
But I would not heare Balaam: therefore he blessed you, and I deliuered you out of his hand.
But I woulde not hearken vnto Balaam, & therfore he rather blessed you: and so I deliuered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
and I have not been willing to hearken to Balaam, and he doth greatly bless you, and I deliver you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I did not give ear to Balaam; and so he went on blessing you; and I kept you safe from him.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still. So I delivered you out of his hand.
I refused to respond to Balaam; he kept prophesying good things about you, and I rescued you from his power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling, ikke engang i den tiende generasjon skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, for alltid.
5Dette er fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, sønn av Beor fra Petor i Mesopotamia, til å forbanne deg.
8Jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender, og dere erobret landet deres. Jeg utryddet dem foran dere.
9Da reiste Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, seg for å kjempe mot Israel, og han sendte bud på Bileam, sønn av Beor, for å forbanne dere.
10Da ble Balaks vrede tent mot Bileam, og han slo hendene sammen og sa til Bileam: «Jeg kalte deg for å forbanna mine fiender, men se, du har alltid velsignet dem tre ganger.»
11«Gå nå hjem til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra å få ære.»
12Bileam svarte Balak: «Sa jeg ikke til dine sendebud, dem du sendte til meg...
13...om Balak skulle gi meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå imot Herrens ord for å gjøre godt eller ondt etter mitt eget hjerte. Det Herren sier, det vil jeg si.»
10Bileam svarte Gud: "Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg:"
11Se, det folket som dro ut fra Egypt, dekker landets overflate. Kom nå og forbann dem for meg; kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut."
12Men Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."
13Neste morgen stod Bileam opp og sa til Balaks fyrstene: "Gå tilbake til deres eget land, for Herren nekter meg å dra med dere."
14Moabs fyrster dro av sted, de kom til Balak og sa: "Bileam nekter å komme med oss."
11Balak sa til Bileam: «Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbanne mine fiender, men i stedet har du bare velsignet dem!»
12Bileam svarte og sa: «Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?»
13Balak sa til ham: «Kom nå, jeg vil ta deg med til et annet sted. Kanskje Gud vil tillate at du forbanner ham derfra for meg.»
25Balak sa til Bileam: «Du skal ikke hverken forb(se)rke eller velsigne dem!»
26Men Bileam svarte Balak: «Sa jeg deg ikke at alt Herren sier, det må jeg gjøre?»
27Balak sa til Bileam: «Kom, jeg vil ta deg til et annet sted. Kanskje det vil behage Gud å la deg forbanne dem derfra for meg.»
1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet øynene sine og så Israel leire seg etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
2For de kom ikke Israels folk i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til en velsignelse.
16Disse kom til Bileam og sa til ham: "Så sier Balak, Sippors sønn: La ikke noe hindre deg fra å komme til meg.
17For jeg vil ære deg høyt, og hva du enn sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå, forbann dette folket for meg."
18Men Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: "Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe imot Herrens befaling, min Gud, verken stort eller smått."
5Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet til hans folk, for å kalle ham: "Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker landets overflate, og de bor rett imot meg."
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
7De eldste fra Moab og de eldste fra Midjan dro av sted med belønning for spådomsvirksomhet i hånden. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
16Herren møtte Bileam, la ord i hans munn og sa: «Gå tilbake til Balak og tal slik.»
17Han kom til ham, og se, Balak sto ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger. Og Balak sa til ham: «Hva har Herren sagt?»
18Bileam begynte sitt utsagn og sa: «Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippørs sønn!
7Så begynte Bileam sitt utsagn og sa: «Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg, og kom, si med dom Isr.'s barn.»
8«Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvordan kan jeg fordømme den Herren ikke fordømmer?»
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kom han i strid med Israel, eller førte han krig mot dem?
5Da la Herren ord i Bileams munn og sa: «Gå tilbake til Balak og tal slik til ham.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: "Dersom disse mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det som jeg sier til deg, skal du gjøre."
35Herrens engel sa til Bileam: "Gå med mennene, men tal bare det jeg forteller deg." Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved byen Moab ved grensen av Arnon, ved grensens utkant.
37Balak sa til Bileam: "Sendte jeg ikke bud etter deg? Hvorfor kom du da ikke til meg? Mener du virkelig at jeg ikke kan ære deg?"
38Bileam svarte Balak: "Se, jeg har kommet til deg. Men har jeg makt til å si noe selv? Det Gud legger i min munn, det skal jeg tale."
39Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kiryat-Husot.
25Så reiste Bileam seg og vendte tilbake til sitt sted. Og Balak dro også sin vei.
11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Og Jerikos ledere, amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
9Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og gav dere deres land.