Josva 9:14
Israels menn tok imot deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Israels menn tok imot deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Da tok mennene imot noe av maten deres, men de søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene for seg av nisten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Mennene tok da noe av deres proviant, men de rådslått ikke med Herren.
Mennene tok av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
Mennene tok av deres forsyninger, men spurte ikke Herren om råd.
Så tok mennene litt av deres forsyninger, men de rådførte seg ikke med Herren.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Og mennene tok sin proviant uten å søke råd hos Herren.
Og mennene tok av deres proviant, men søkte ikke råd fra Herrens munn.
Mennene tok da av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren.
The men of Israel sampled their provisions but did not inquire of the LORD.
Da tok mennene noen av deres proviant, men de spurte ikke Herren til råds.
Saa toge Mændene af deres Tæring, og de spurgte ikke Herrens Mund ad.
And the men took of their victuals, and asked not counsel at the mouth of the LORD.
Og mennene tok av deres proviant og spurte ikke om råd fra Herrens munn.
And the men took some of their provisions, and did not ask counsel from the mouth of the LORD.
And the men took of their victuals, and asked not counsel at the mouth of the LORD.
Mennene tok noe av provianten deres, men søkte ikke råd hos Herren.
Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
Mennene tok imot provianten deres, men rådførte seg ikke med Herren.
Og mennene tok noe av deres mat uten å spørre Herren til råds.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
Then the captaynes toke their vytayles, and axed not the mouth of the LORDE.
And the men accepted their tale concerning their vittailes, and counselled not with the mouth of the Lord.
And the men toke of theyr vitayles, & counseled not with the mouth of the Lorde.
And the men took of their victuals, and asked not [counsel] at the mouth of the LORD.
The men took of their provision, and didn't ask counsel at the mouth of Yahweh.
And the men take of their provision, and the mouth of Jehovah have not asked;
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took of their provision, and asked not counsel at the mouth of Jehovah.
And the men took some of their food, without requesting directions from the Lord.
The men sampled their provisions, and didn't ask counsel from the mouth of Yahweh.
The men examined some of their provisions, but they failed to ask the LORD’s advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
12Se maten vår. Da vi pakket den hjemme, den dagen vi dro for å komme til dere, var den fersk, men nå er den tørr og muggen.
13Disse vinsuttene var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukne. Våre klær og sandaler er utslitt på grunn av den lange reisen.»
5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
29Og de spiste og ble overmett. For han ga dem hva de begjærte.
30Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn,
9Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke.
15Josva inngikk fredsavtale med dem og lovte å skåne dem, og lederne for menigheten bekreftet dette med en ed.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
4De handlet listig og dro avgårde som om de var sendebud, med slitte sekker på eslene sine og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
5De hadde fillete og lappete sandaler på føttene, og de hadde utslitte klær på seg. All maten de tok med som proviant var tørr og smuldret.
6Så kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land, nå inngå en pakt med oss.»
7Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
18Men israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen murret mot lederne.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
8Men han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og han rådspurte de unge som hadde vokst opp med ham og sto foran ham.
24De vendte sine ansikter mot fjellet, gikk opp til Eskoldalen og utforsket landet.
25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss, og kom tilbake med en rapport og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord.
8Men han forkastet de gamles råd som de ga ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og som sto til tjeneste for ham.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
44Men de dristet seg til å dra opp til fjelltoppen, selv om Herrens paktsark og Moses forble i leiren.
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
9Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
37Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
20Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
24'Jeg vil ikke ha noe unntatt det de unge mennene har spist, og andelen til de mennene som gikk med meg: Aner, Esjkol, og Mamre. La dem ta sin del.'
9For Herren har befalt meg etter sitt ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake samme vei som du kom.'
41Men Moses sa: "Hvorfor går dere imot Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av deres fiender.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
44Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
57De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
7Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv.
25De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
23Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
11Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
27Israels barn spurte Herren, for Guds pakt var der i de dager.
8Så reiste de mennene seg og dro av sted, og Josva befalte dem som gikk for å skrive opp landet, og sa: «Gå og vandre gjennom landet, skriv det opp og kom tilbake til meg, og her i Shilo vil jeg kaste lodd for dere foran Herren.»
10Så ga Josva befaling til folkets offiserer og sa:
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
13Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.