Josva 9:20
Dette skal vi gjøre mot dem: Vi vil la dem leve, for å unngå at Guds vrede kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
Dette skal vi gjøre mot dem: Vi vil la dem leve, for å unngå at Guds vrede kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
«Her er det vi skal gjøre med dem: La dem leve, for at vi ikke skal få vrede over oss på grunn av den eden vi sverget dem.»
Dette vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden som vi sverget dem.»
Dette er hva vi vil gjøre: Vi skal la dem leve, så ikke vrede skal komme over oss på grunn av edsforpliktelsen vi har gitt dem.
Men dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av eden vi har sverget til dem."
Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.
Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»
This is what we will do to them: We will let them live so that no wrath will fall on us for breaking the oath we swore to them.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av den eden vi har sverget til dem.
(Men) det ville vi gjøre ved dem, at lade dem leve, at der ikke skal komme en (hastig) Vrede over os for den Eds Skyld, som vi have svoret dem.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
Dette vil vi gjøre med dem: vi vil la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.»
This we will do to them; we will let them live, lest wrath be upon us because of the oath we swore to them.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, for at ingen vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.'
Dette vil vi gjøre med dem: la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
Dette er hva vi vil gjøre med dem: Vi vil ikke drepe dem, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi ga.
But this wil we do vnto them: Let them lyue, that there come no wrath vpon vs, because of the ooth that we haue made vnto them.
But this we wil doe to them, and let them liue, least the wrath be vpon vs because of the othe which we sware vnto them.
But this we wyll do to them, We wyll let them liue, lest wrath be vpon vs because of the othe which we sware vnto them.
This we will do to them; we will even let them live, lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be on us, because of the oath which we swore to them.
this we do to them, and have kept them alive, and wrath is not upon us, because of the oath which we have sworn to them.'
This we will do to them, and let them live; lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be upon us, because of the oath which we sware unto them.
This is what we will do to them: we will not put them to death, for fear that wrath may come on us because of our oath to them.
This we will do to them, and let them live; lest wrath be on us, because of the oath which we swore to them."
We must let them live so we can escape the curse attached to the oath we swore to them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen murret mot lederne.
19Da sa alle lederne til hele forsamlingen: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke berøre dem.
21Derfor sa lederne til dem: «De skal få leve,» og de ble vedhoggerne og vannbærerne for hele forsamlingen, slik lederne hadde bestemt.
22Josva kalte dem til seg og talte til dem, sa: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: 'Vi kommer fra et fjernt land', når dere egentlig bor blant oss?
15Josva inngikk fredsavtale med dem og lovte å skåne dem, og lederne for menigheten bekreftet dette med en ed.
12De svarte: 'Vi vil gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe mer av dem. Vi vil gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk folk til å sverge på å gjøre dette løftet.
17Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
12Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.
13Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.
14Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."
20Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
7Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til ekte?
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
10Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
16Da lovte kongen Sidkia hemmelig til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg eller overgi deg til mennene som søker din død.»
22Men mennene vil bare samtykke til å bo hos oss og bli ett folk dersom hver mann blant oss blir omskåret som de er.
23Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
10Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
15Vi kan bare samtykke til dette hvis dere blir som oss, ved at alle deres menn omskjæres.
16Da vil vi gi våre døtre til dere og ta deres døtre til oss. Da vil vi bo hos dere og bli ett folk.
6Så kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land, nå inngå en pakt med oss.»
7Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
24Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Så vi sa: La det mellom oss være en ed, si mellom oss og deg, så vi kan inngå en pakt med deg.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
24De svarte Josva: «Det ble blitt fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, hans tjener, å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne for deres ansikt. Derfor var vi i stor frykt for våre liv og gjorde dette.
5Da reiste Esra seg og lot prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre som det var sagt, og de sverget på det.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
9Dere står her i dag, alle sammen, foran Herren deres Gud: stammeoverhodene, de eldste, tilsynsmennene og alle Israels menn,
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvokterne, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som hadde kunnskap og forstand,
30sluttet seg til sine høvdinger og avga en ed, forpliktet seg til å følge Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud, dommer og forskrifter.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
26Slik gjorde Josva med dem og fridde dem fra Israels barns hender, og de drepte dem ikke.
14De sverget eden til Herren med høy røst, med jubel, trompeter og horn.
5Og de sa til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss, dersom vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg til å si til oss.
18Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre egne døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
27men som et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi skal utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn: Dere har ingen del med Herren.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
17Du skal samle hele byttet midt på torget og brenne byen og alt byttet som en hel brennoffer for Herren din Gud. Byen skal ligge som en ruinhaug til evig tid og aldri bli bygd opp igjen.
12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."
32Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.
3Ikke med våre fedre, men med oss som er her i dag, alle vi som lever.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for dere har i sinne å legge skyld på oss for Herren, vil dere legge på våre synder og skyld. For vår skyld er stor, og Hans vrede er allerede over Israel.