Josva 9:21
Derfor sa lederne til dem: «De skal få leve,» og de ble vedhoggerne og vannbærerne for hele forsamlingen, slik lederne hadde bestemt.
Derfor sa lederne til dem: «De skal få leve,» og de ble vedhoggerne og vannbærerne for hele forsamlingen, slik lederne hadde bestemt.
Og fyrstene sa til dem: La dem leve, men la dem være vedhoggere og vannbærere for hele forsamlingen, slik fyrstene hadde lovet dem.
Og lederne sa til dem: La dem leve! Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik som lederne hadde sagt til dem.
Lederne sa til dem: La dem leve! De skal være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde sagt til dem.
Så sa lederne til dem: «La dem leve, og bli ved med å være vedhuggerne og vannbærerne for hele menigheten,» som lederne hadde bestemt om dem.
Fyrstrene sa til dem: «La dem leve, men de skal være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik som fyrstrene lovet dem.»
Lederne sa til dem: La dem leve; men la dem være vedhuggere og vannbærere for hele forsamlingen, som vi har lovet dem.
Lederne sa videre om dem: "La dem leve, så de kan være vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne har sagt til dem."
Og lederne sa til dem: «La dem leve; men la dem være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten,» som lederne hadde lovet dem.
Lederne sa videre til dem: 'La dem leve, men la dem være trehuggere og vannbærere for hele forsamlingen, slik som vi har lovet.'
Og lederne sa til dem: «La dem leve; men la dem være vedhoggere og vannbærere for hele menigheten,» som lederne hadde lovet dem.
Fyrsterne sa til dem: «La dem leve.» Og de ble hukere av ved og bærere av vann for hele menigheten, slik som fyrsterne hadde sagt til dem.
They also said, 'Let them live, but let them be woodcutters and water carriers for the entire assembly,' just as the leaders had directed.
Høvdingene sa derfor til dem: La dem leve, og de ble vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde bestemt.
Fremdeles sagde Fyrsterne til dem: Lader dem leve, at de maae være Vedhuggere og Vanddragere for al Menigheden, ligesom Fyrsterne have sagt til dem.
And the princes said unto them, Let them live; but let them be hewers of wood and drawers of water unto all the congregation; as the princes had promised them.
Og lederne sa til dem: «La dem leve; men la dem hugge ved og trekke vann for hele menigheten, som lederne har lovet dem.»
And the leaders said to them, Let them live; but let them be woodcutters and water carriers for all the congregation, as the leaders had promised them.
And the princes said unto them, Let them live; but let them be hewers of wood and drawers of water unto all the congregation; as the princes had promised them.
Høvdingene sa: La dem leve. Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde sagt dem.
Og lederne sa til dem: 'La dem leve, og de skal bli vedhuggerne og vannbærerne for hele menigheten, slik lederne har sagt til dem.'
Lederne sa til dem: La dem leve; så ble de vedkappere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde sagt til dem.
La dem leve, men la dem bli tjenere som feller ved og henter vann for hele folket. Og hele folket gjorde som lederne hadde sagt til dem.
And the rulers sayde vnto them: Let them lyue, that they maye be hewers of wodd and bearers of water for the whole congregacion, as the rulers haue sayde vnto them.
And the Princes sayd vnto them againe, Let them liue, but they shall hewe wood, and drawe water vnto all the Congregation, as the Princes appoint them.
And the princes said vnto them againe, Let them liue, and hewe wood, & drawe water vnto all the congregation, and they dyd as the princes sayde vnto them.
And the princes said unto them, Let them live; but let them be hewers of wood and drawers of water unto all the congregation; as the princes had promised them.
The princes said to them, Let them live: so they became wood cutters and drawers of water to all the congregation, as the princes had spoken to them.
And the princes say unto them, `They live, and are hewers of wood and drawers of water for all the company, as the princes spake to them.'
And the princes said unto them, Let them live: so they became hewers of wood and drawers of water unto all the congregation, as the princes had spoken unto them.
And the princes said unto them, Let them live: so they became hewers of wood and drawers of water unto all the congregation, as the princes had spoken unto them.
Keep them living, and let them be servants, cutting wood and getting water for all the people. And all the people did as the chiefs had said to them.
The princes said to them, "Let them live, so they became wood cutters and drawers of water for all the congregation, as the princes had spoken to them."
The leaders then added,“Let them live.” So they became woodcutters and water carriers for the whole community, as the leaders had decided.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen murret mot lederne.
19Da sa alle lederne til hele forsamlingen: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke berøre dem.
20Dette skal vi gjøre mot dem: Vi vil la dem leve, for å unngå at Guds vrede kommer over oss på grunn av eden vi sverget dem.»
22Josva kalte dem til seg og talte til dem, sa: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: 'Vi kommer fra et fjernt land', når dere egentlig bor blant oss?
23Derfor er dere forbannet, og dere skal alltid være tjenere, både som vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.»
24De svarte Josva: «Det ble blitt fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, hans tjener, å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne for deres ansikt. Derfor var vi i stor frykt for våre liv og gjorde dette.
25Nå er vi i dine hender. Gjør med oss som du finner rett og rimelig.»
26Slik gjorde Josva med dem og fridde dem fra Israels barns hender, og de drepte dem ikke.
27Den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, hvor som helst Han skulle velge å sette sitt navn, til denne dag.
15Josva inngikk fredsavtale med dem og lovte å skåne dem, og lederne for menigheten bekreftet dette med en ed.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at disse folkene bodde i nærheten og faktisk var naboer.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
13Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.
14Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."
6Så kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi kommer fra et fjernt land, nå inngå en pakt med oss.»
7Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
8De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
11Dere trer inn i Herrens, deres Guds pakt og ed som han gjør med dere i dag.
12De svarte: 'Vi vil gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe mer av dem. Vi vil gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk folk til å sverge på å gjøre dette løftet.
18Brønnen som fyrstene gravde, folkets adelige har gravd den, med lovgiverens septer, sine staver. Og fra ødemarken gikk de til Mattana.
14Soldatene lot fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.
16De svarte Josva og sa: «Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
9Dere står her i dag, alle sammen, foran Herren deres Gud: stammeoverhodene, de eldste, tilsynsmennene og alle Israels menn,
21Folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren.»
1Lederne for levittfamiliene nærmet seg Eleasar presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammefedre.
2De talte til dem i Sjilo i Kanaans land og sa: «Herren befalte gjennom Moses å gi oss byer å bo i og områder til våre husdyr.»
21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme og talte til lederne i Israels tusener:
21"Disse mennene er vennligsinnede mot oss, så la dem bo i landet og drive handel. Landet er vidstrakt og åpent for dem. Vi kan ta deres døtre til koner og gi våre døtre til dem.
22Men mennene vil bare samtykke til å bo hos oss og bli ett folk dersom hver mann blant oss blir omskåret som de er.
5De svarte kongen: 'Den mannen som ødela oss og planla å utslette oss så vi ikke kunne stå blant Israels land, ...
7Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til ekte?
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
17Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme,
1Da disse tingene var over, kom fyrstene til meg og sa: "Folket Israel, prestene og levittene har ikke holdt seg adskilt fra folkene i landene som følger de avskyelige skikkene til kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
15Han sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve?
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
19Judas fyrster, Jerusalems fyrster, hoffmennene, prestene og hele folket som gikk mellom delene av kalven,
21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
15Da de kom til Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme i Gilead, talte de med dem og sa:
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.
25De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver."
9Når offiserene har fullført sin tale til folket, skal de sette kapteiner over hæren til å lede troppene.
21vil jeg heller ikke drive bort noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
10Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
22La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.