Dommernes bok 1:19

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Herren var med Juda, og de tok fjellandet i besittelse, men de kunne ikke drive innbyggerne i dalen ut, for de hadde jernvogner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:2 : 2 Herren svarte: "Juda skal dra opp. Se, Jeg har gitt landet i hans hånd."
  • Dom 1:27-32 : 27 Manasse fordrevet ikke innbyggerne i Bet-Sjean og dets landsbyer, heller ikke innbyggerne i Tanakh og dets landsbyer, eller innbyggerne i Dor, Jibleam, eller Megiddo og deres landsbyer; kanaaneerne ønsket å bli boende på dette land. 28 Da israelittene ble sterke, påla de kanaaneerne arbeiderplikt, men de drev dem ikke helt ut. 29 Efraim fordrevet ikke kanaaneerne som bodde i Gezer, så de ble boende blant dem. 30 Sebulon fordrevet ikke innbyggerne i Kitron, heller ikke innbyggerne i Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem og ble gjort til arbeidsfolk. 31 Asjer fordrevet ikke innbyggerne i Akko, heller ikke innbyggerne i Sidon, Ahlab, Aksib, Helba, Afik eller Rehob. 32 Asjers barn bodde blant kanaaneerne som bodde i landet, for de drev dem ikke ut.
  • Dom 6:12-13 : 12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!» 13 Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
  • 2 Sam 5:10 : 10 David gikk stadig frem med makt og styrke, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
  • 2 Kong 18:7 : 7 Herren var med ham, og alt han foretok seg, lyktes. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.
  • Sal 46:7 : 7 Folkene bruser, riker vakler; han lar sin røst lyde, jorden smelter.
  • Sal 46:9 : 9 Kom og se Herrens gjerninger, de ødeleggelser han har utført på jorden.
  • Sal 46:11 : 11 Bli stille, og forstå at jeg er Gud; opphøyd blant folkene, opphøyd på jorden.
  • Sal 60:12 : 12 Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke, Gud, gå ut med våre hærer?
  • Fork 9:11 : 11 Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
  • Jes 7:14 : 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
  • Jes 8:10 : 10 Smi planer, men de skal bli gjort til intet; tal et ord, men det skal ikke stå fast, for Gud er med oss.
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg. Vær ikke engstelig, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg. Ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
  • Jes 41:14-15 : 14 Frykt ikke, du Jakobs lille mark, Israels folk. Jeg hjelper deg, sier Herren, din befrier, Israels Hellige. 15 Se, jeg har gjort deg til en ny treskeslede med skarpe tenner. Du skal berge fjellene og knuse dem, og gjøre høydene til fin som strå.
  • 1 Mos 39:2 : 2 Herren var med Josef, og han ble en vellykket mann mens han var i huset til sin egyptiske herre.
  • 1 Mos 39:21 : 21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet og lot ham finne velvilje i fengselsvokterens øyne.
  • 2 Mos 14:7-9 : 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner, og alle Egypts vogner sammen med dem, og offiserer over dem alle. 8 Herren gjorde Faraos hjerte hardt, kongen av Egypt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, fulgte dem og nådde dem ved dekket Pi-Hahirot, foran Ba’al Sefon, der de hadde slått leir ved sjøen. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren. 11 De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå fast og se frelsen Herren vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.' 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. 15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.' 16 Løft din stav, og rekk ut hånden over havet og del det. Israels barn skal gå gjennom havet på tørr grunn. 17 Jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dere. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg får ære over Farao, hans vogner og hans ryttere.' 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens støtte flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten. 21 Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. 23 Egypterne jaget etter dem. Alle Faraos hester, vogner og ryttere fulgte dem inn i midten av havet. 24 Ved morgenvakten så Herren ned på egyptens leir gjennom ild- og sky-søylen og slo dem med forvirring. 25 Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.' 27 Moses rakte hånden ut over havet, og ved daggry vendte havet tilbake til sin normale tilstand. Egypterne forsøkte å flykte mot det, men Herren kastet dem midt i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i havet. Ikke én av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. Vannet stod som en mur til høyre og venstre for dem. 30 På den dagen frelste Herren Israel ut av egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand. 31 Israel så den store kraften som Herren viste mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne motstå deg alle dine livsdager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke forlate deg eller svikte deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd, og vær ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går."
  • Jos 7:12 : 12 Derfor kan Israels barn ikke stå imot sine fiender. De vender sine rygger mot fiendene, fordi de har blitt bannlyste. Jeg vil ikke være med dere lenger, med mindre dere ødelegger det bannlyste fra deres midte.
  • Jos 11:1-9 : 1 Da Jabins kongen av Hasor hørte om dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, til kongen av Simron og til kongen av Aksaf. 2 Og til kongene i nord, i fjellene, i Araba sør for Kinneret, i lavlandet og i kystområdene ved havet. 3 Kanaanittene i øst og vest, amorittene, hetittene, perisittene, jebusittene i fjellene, og hevittene under Hermon i landet Mispa. 4 De dro ut med alle sine hærer, en stor folkemengde, som sanden på stranden, og med mange hester og vogner. 5 Alle disse kongene kom sammen og slo leir ved vannet i Merom for å kjempe mot Israel. 6 Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd dem, for i morgen på denne tiden skal jeg overgi dem alle til Israel, drept. Du skal ødelegge deres hester og sette ild på deres vogner. 7 Josva rykket plutselig ut mot dem med hele sin hær ved vannet i Merom, og de overfalt dem. 8 Herren overgav dem til israelittene, som slo og forfulgte dem helt til Store-Sidon, Misrephot-Majim og videre til Mispedalen i øst. De slo dem slik at ingen overlevende ble igjen. 9 Josva gjorde med dem slik Herren hadde sagt til ham: han ødela deres hester og satte ild på deres vogner.
  • Jos 14:12 : 12 "Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
  • Jos 17:16-18 : 16 Josefs barn svarte: 'Fjelllandet er ikke nok for oss. Alle kanaanittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreeldalen.' 17 Men Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: 'Du er et stort folk og har stor styrke. Du skal ikke bare ha én lodd.' 18 Fjelllandet skal bli ditt, fordi det er et skogland; og du skal rydde det, og dets ytterkanter skal tilhøre deg. Du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    8Judas barn stred mot Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte byen i brann.

    9Etter dette dro Judas barn for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i Negev og i lavlandet.

    10Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron. (Hebron het tidligere Kirjat-Arba.) Der slo de Sjeshai, Ahiman og Talmai.

  • 77%

    17Juda dro med sin bror Simeon og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat, og ødela den helt. Byen fikk navnet Horma.

    18Juda inntok Gaza med sine grenser, Ashkelon med sine grenser og Ekron med sine grenser.

  • 16Josefs barn svarte: 'Fjelllandet er ikke nok for oss. Alle kanaanittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreeldalen.'

  • 18Fjelllandet skal bli ditt, fordi det er et skogland; og du skal rydde det, og dets ytterkanter skal tilhøre deg. Du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner og er sterke.'

  • Dom 1:1-2
    2 vers
    73%

    1Og det skjedde etter Josvas død at Israels barn spurte Herren: "Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?"

    2Herren svarte: "Juda skal dra opp. Se, Jeg har gitt landet i hans hånd."

  • 73%

    20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han forviste de tre Anakim-sønnene derfra.

    21Men Jebusittene som bodde i Jerusalem klarte ikke Benjaminittene å fordrive, så Jebusitten bor i Jerusalem den dag i dag sammen med Benjamins barn.

    22Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 71%

    27Manasse fordrevet ikke innbyggerne i Bet-Sjean og dets landsbyer, heller ikke innbyggerne i Tanakh og dets landsbyer, eller innbyggerne i Dor, Jibleam, eller Megiddo og deres landsbyer; kanaaneerne ønsket å bli boende på dette land.

    28Da israelittene ble sterke, påla de kanaaneerne arbeiderplikt, men de drev dem ikke helt ut.

    29Efraim fordrevet ikke kanaaneerne som bodde i Gezer, så de ble boende blant dem.

    30Sebulon fordrevet ikke innbyggerne i Kitron, heller ikke innbyggerne i Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem og ble gjort til arbeidsfolk.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo dem ved Besek, ti tusen mann.

  • 3Israels barn ropte til Herren om hjelp, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israel med makt i tjue år.

  • 71%

    12Manasses barn kunne ikke drive ut innbyggerne i disse byene, derfor ble kanaanittene boende i dette landet.

    13Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.

  • 70%

    11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Og Jerikos ledere, amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender.

    12Jeg sendte vepsen foran dere, som drev dem ut foran dere, likeså de to amorittkonger, ikke med sverd eller bue.

  • 18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 70%

    34Amorittene trengte Dan-barnene opp i fjellene og lot dem ikke komme ned i dalen.

    35Amorittene ville bo i Har-Heres, Ajalon og Saalbim, men Josefs hus fikk makt over dem og gjorde dem til arbeidsfolk.

  • 8Herren overgav dem til israelittene, som slo og forfulgte dem helt til Store-Sidon, Misrephot-Majim og videre til Mispedalen i øst. De slo dem slik at ingen overlevende ble igjen.

  • 13Sisera samlet alle sine vogner, de ni hundre jernvognene, og alt folket som var med ham, fra Haroset-hag-goyim til Kisjon-bekken.

  • 10Josva sa: «Ved dette skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han for en visshet vil drive bort for dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.

  • 31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • 63Men judafolket kunne ikke fordrive jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor sammen med judafolket i Jerusalem til denne dag.

  • 24Så kom barna inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem etter sitt ønske.

  • 16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.

  • 9Herren har drevet store og mektige folk bort for dere, og ingen har kunnet motstå dere til denne dag.

  • 30Herren overga også den i Israels hender, og de slo byen og dens konge med sverd, så ingen overlevende var igjen. De gjorde med kongen som de hadde gjort med kongen av Jeriko.

  • 25Han fjernet hjulene på deres vogner, så det ble vanskelig å styre dem. Egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

  • 22Slik gjorde han for Esaus barn som bor i Se'ir. Han ødela horittene foran dem, så de overtok dem og bosatte seg der, slik de gjør til denne dag.

  • 11Hold deg til det jeg befaler deg i dag. Se, jeg vil drive ut amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene foran deg.

  • 3Kanaanittene i øst og vest, amorittene, hetittene, perisittene, jebusittene i fjellene, og hevittene under Hermon i landet Mispa.

  • 8På fjellet, i lavlandet, i Arabaen, på skråningene, i ørkenen og i Negev: Hettittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 1Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du drar til for å ta i eie, og driver ut mange folkeslag for deg – hetittene, girgasjitene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene – sju nasjoner som er større og mektigere enn deg,

  • 21amorittene, kanaanittene, girgasittene og jebusittene."

  • 21På den tiden kom Josva og utslettet anakittene fra fjellene i Hebron, Debir, Anab, fra hele Juda-fjellet og hele Israel-fjellet. Dem og deres byer utryddet Josva.

  • 12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar. Kusjittene falt i stort antall, slik at ingen av dem hadde liv igjen, for de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. De tok med seg veldig mye bytte.

  • 19Det fantes ingen by som sluttet fred med israelittene bortsett fra hivittene som bodde i Gibeon. Alle tok de ved krig.