Dommernes bok 11:14
Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge
Jephthah sent messengers again to the king of the Ammonites,
Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Men Jephthah blev ydermere ved og sendte Bud til Ammons Børns Konge.
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
And Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon:
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
But Iephthae sent yet mo messaungers to ye kynge of the children of Ammon,
Yet Iphtah sent messengers againe vnto the King of the children of Ammon,
And Iephthah sent messengers agayne vnto the king of the children of Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
And Jephthah addeth yet and sendeth messengers unto the king of the Bene-Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent again to the king of the children of Ammon,
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
Jephthah sent messengers back to the Ammonite king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fikk også sønner, og da sønnene hennes vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.»
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.
4En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Slik er det nå, vi kommer til deg for at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.»
9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?»
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: «Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå må du gi det tilbake i fred.»
15Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.»
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
29Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
33Han slo dem med stor ødeleggelse fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim. Ammons barn ble beseiret av Israels barn.
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
2Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."
3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn beseiret Efraim, fordi de hadde sagt: "Dere Gileaditt-flyktninger, midt i Efraim, midt i Manasse!"
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.»
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
1Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."
21Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
10alle byene til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene.
24Men Israel slo ham med sverdets egg og tok landet i eie fra Arnon til Jabbok, like til ammonittenes grense, for den var sterk.
11Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
19Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og sa til ham: 'La oss dra gjennom ditt land til mitt eget.'
26Så sendte jeg budbærere ut fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen av Heshbon, med fredsord og sa:
9Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
17Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
1Så sier Herren om Ammons barn: Har Israel ingen sønner, eller er det ingen arving hos ham? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene?
6Men etterpå skal jeg føre Ammons barns fangenskap tilbake, sier Herren.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånord, deres spott mot mitt folk, deres trusler mot grensene.
8Så sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: La oss møtes ansikt til ansikt.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.
1Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Ammons barn og profeter mot dem.
6Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, samt kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammonittene, ja fire, vil jeg ikke holde det tilbake. Fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide deres grense.