Dommernes bok 11:37
Hun sa til faren: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
Hun sa til faren: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
Hun sa til faren: Gi meg denne nåde: Gi meg to måneder, så jeg kan gå i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.
Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
Hun fortsatte: 'La dette ordnes for meg. Gi meg to måneder, så jeg kan vandre på fjellene og sørge over min jomfruelighet, sammen med mine venninner.'
Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
Så sa hun til sin far: «Gi meg denne tillatelsen: La meg få to måneder, så jeg kan gå opp i fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.»
She also said to her father, 'Let me do this one thing: Allow me two months to roam the hills and weep with my friends because I will never marry.'
Så sa hun til sin far: 'Gjennomfør dette løftet for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå ned til fjellene og sørge over min jomfrudom sammen med mine venninner.'
Og hun sagde til sin Fader: Denne Ting lad mig vederfares: Lad af fra mig to Maaneder, at jeg maa gaae og fare ned paa Bjergene og græde over min Jomfrudom, jeg og mine Veninder.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
Hun sa til sin far: «La dette bli gjort for meg: la meg være alene i to måneder, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venner.»
And she said to her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
Og hun sa til sin far: La dette bli gjort for meg: gi meg to måneder til, så jeg kan gå bort på fjellene og klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'
Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
Så sa hun til sin far: Bare gjør dette for meg: La meg få to måneder til å dra opp i fjellene med venninnene mine, for å sørge over min triste skjebne.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she sayde vnto hir father: Do this for me, geue me leue to go downe vpo the mountaynes two monethes, that I maye bewepe my virginite with my playfeeres.
Also she saide vnto her father, Doe thus much for me: suffer me two moneths, that I may goe to the mountaines, and bewaile my virginitie, I and my fellowes.
And she sayd vnto her father, Do this much for me: Let me alone two monethes, that I may go to the mountaynes and bewayle my virginite, I and my felowes.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may go up and down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my fellows.
She said to her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down on the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she saith unto her father, `Let this thing be done to me; desist from me two months, and I go on, and have gone down on the hills, and I weep for my virginity -- I and my friends.'
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
And she said unto her father, Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down upon the mountains, and bewail my virginity, I and my companions.
Then she said to her father, Only do this for me: let me have two months to go away into the mountains with my friends, weeping for my sad fate.
She said to her father, "Let this thing be done for me: let me alone two months, that I may depart and go down on the mountains, and bewail my virginity, I and my companions."
She then said to her father,“Please grant me this one wish. For two months allow me to walk through the hills with my friends and mourn my virginity.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Han svarte: «Gå!» og lot henne dra for to måneder. Hun dro av sted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
39Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
40Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager i året.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
2Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i fire måneder.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
13Hun skal legge fra seg sine fangedrakter og bo i ditt hus og sørge over sin far og mor en måned. Deretter kan du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din hustru.
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
16Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
19Så reiste hun seg, gikk bort og tok av seg sløret, og kledde seg igjen i sine enkehyllete klær.
55Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
12Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli regnet som en av de ugudelige i Israel. Snakk da med kongen, han vil ikke nekte deg meg."
10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
17Han svarte: 'Jeg skal sende deg et geitekje fra flokken.' Hun sa: 'Vil du gi meg et pant til du sender det?'
22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
17Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
3Jeg sa til henne: "I mange dager skal du bo hos meg. Du skal ikke drive hor eller tilhøre noen annen mann. Slik vil også jeg være mot deg."
20Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet jomfrutegn hos jenta,
21da skal de føre henne ut til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å hore i sin fars hus. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
17Nå har han lagt frem falske anklager og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfruelighet hos din datter. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet.' Og de skal bre ut klede for de eldste i byen.
3Si til deres brødre: 'Mitt folk' og til deres søstre: 'Den som er vist nåde.'
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
3Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han sier, skal han gjøre.
27Siden han fant henne på marken, kan hun ha skreket selv om det ikke var noen til å hjelpe henne.
18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
21Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
35Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
16Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'
16Men hun sa: "Å fordrive meg nå ville være en større ondskap enn det du allerede har gjort med meg." Men han ville ikke høre på henne.
23Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
14Da tok hun av seg enkehyllet, dekket seg med et slør og satte seg ved inngangen til Enaim, som er på veien til Timna. For hun så at Sela var blitt voksen, og at hun ikke hadde blitt gitt til ham som kone.
3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
11"Nå, min datter, frykt ikke. Jeg vil gjøre hva du sier, for hele folket i porten vet at du er en edel kvinne."