Dommernes bok 11:39
Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel
Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:
Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,
And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,
And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:
And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [
And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager i året.
34Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispe, kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter uten henne.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
37Hun sa til faren: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
38Han svarte: «Gå!» og lot henne dra for to måneder. Hun dro av sted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
1I de dager var det ingen konge i Israel, og en levitt fra den bakre delen av Efraim-fjellet tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i fire måneder.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
13Hun skal legge fra seg sine fangedrakter og bo i ditt hus og sørge over sin far og mor en måned. Deretter kan du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din hustru.
29Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
3Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han sier, skal han gjøre.
4Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
5og hennes far hører hennes løfte og det bånd hun har lagt på sin sjel, og han tier ved det, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver ed hun har sverget for å binde sin sjel, skal stå ved lag.
6Men hvis hennes far hindrer henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, stå ved lag, og Herren vil tilgi henne fordi hennes far hindret henne.
1Jefta fra Gilead var en tapper kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead var faren til Jefta.
2Gileads kone fikk også sønner, og da sønnene hennes vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.»
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.
4En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.
12Blant innbyggerne i Jabesj Gilead fant de fire hundre jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved samleie, og de brakte dem til leiren i Silo, i Kanaans land.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.
19De skal bøtelegge ham med hundre sølvstykker og gi dem til jomfrufaren, fordi han svertet et jomfruelig navn i Israel. Hun skal forbli hans kone, og han kan aldri skille seg fra henne.
20Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet jomfrutegn hos jenta,
21da skal de føre henne ut til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å hore i sin fars hus. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
15da skal jomfrufarens og jomfruens mor ta hennes jomfrutegn og bringe dem til byens eldste ved byporten.
15Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
19Så reiste hun seg, gikk bort og tok av seg sløret, og kledde seg igjen i sine enkehyllete klær.
9Hvis han lar henne bli gitt til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
16Men hvis han annullerer dem etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.
12Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
4Deretter skal hun holde seg borte i trettitre dager for å bli renset for sitt blod. Hun skal ikke røre noe hellig eller komme til helligdommen før hennes dager med renselse er fullført.
27Siden han fant henne på marken, kan hun ha skreket selv om det ikke var noen til å hjelpe henne.
1I løpet av hvetesanketiden besøkte Samson sin kone med en geitekilling og sa: "Jeg vil gå inn til min kone, til soverommet." Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
17Nå har han lagt frem falske anklager og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfruelighet hos din datter. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet.' Og de skal bre ut klede for de eldste i byen.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme for å bli deres hustru.
22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
23Hvis en ung jomfru er forlovet med en mann, og en annen mann møter henne i byen og ligger med henne,
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."