Dommernes bok 12:1
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»
The men of Ephraim were called together, crossed northward, and said to Jephthah, "Why did you go to fight against the Ammonites without calling us to go with you? We will burn your house down on top of you in fire!"
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
Og hver Mand af Ephraim blev sammenkaldt og gik over mod Norden, og de sagde til Jephthah: Hvorfor gik du over til at stride imod Ammons Børn, og kaldte os ikke at gaae med dig? vi ville brænde dit Huus over dig med Ild.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
And the men of Ephraim gathered together, and went northward, and said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and did not call us to go with you? We will burn your house over you with fire.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og de sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne huset ditt ned over hodet på deg.
Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
And they of Ephraim made insurreccion, & wente northwarde, & sayde vnto Iephthae: Wherfore wetest thou to the battayll agaynst the children of Ammon, & hast not called vs, that we mighte go with the? We wil burne thy house and the with fyre.
And the me of Ephraim gathered themselues together, and went Northwarde, and saide vnto Iphtah, Wherefore wentest thou to fight against the children of Ammon, and diddest not call vs to goe with thee? we will therefore burne thine house vpon thee with fire.
And the men of Ephraim gathered them selues together, & went northwarde, & sayd vnto Iephthah: Wherfore wentest thou to fight against the children of Ammon, and dyddest not call vs to go with thee? we will therfore burne thine house vpon thee with fire.
¶ And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? we will burn your house on you with fire.
And the men of Ephraim are called together, and pass over northward, and say to Jephthah, `Wherefore has thou passed over to fight against the Bene-Ammon, and on us hast not called to go with thee? thy house we burn over thee with fire.'
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
Now the men of Ephraim came together and took up arms and went over to Zaphon; and they said to Jephthah, Why did you go over to make war against the children of Ammon without sending for us to go with you? Now we will put your house on fire over you.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, "Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? We will burn your house around you with fire!"
Civil Strife Mars the Victory The Ephraimites assembled and crossed over to Zaphon. They said to Jephthah,“Why did you go and fight with the Ammonites without asking us to go with you? We will burn your house down right over you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."
3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn beseiret Efraim, fordi de hadde sagt: "Dere Gileaditt-flyktninger, midt i Efraim, midt i Manasse!"
5Gilead erobret Jordans vadesteder foran Efraim. Når flyktninger fra Efraim sa: "La meg krysse over," sa Gileads menn til dem: "Er du en Efraimitt?" Hvis de svarte: "Nei,"
6sa de til ham: "Si nå 'shibboleth'." Hvis han sa 'sibboleth,' fordi han ikke kunne uttale det riktig, grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. I den tiden falt 42 000 fra Efraim.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
2Men han svarte dem: "Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
2Gileads kone fikk også sønner, og da sønnene hennes vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.»
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.
4En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Slik er det nå, vi kommer til deg for at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.»
9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?»
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: «Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå må du gi det tilbake i fred.»
14Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.»
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
29Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
31skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
12Da reiste noen av Efraim-høvdingene seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for dere har i sinne å legge skyld på oss for Herren, vil dere legge på våre synder og skyld. For vår skyld er stor, og Hans vrede er allerede over Israel.
10Juda-mennene spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss."
11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."
10Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.»
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble de voktet.
41Da kongen dro videre til Gilgal, krysset Kimham med ham. Hele Juda-folket førte kongen over elven, også halve Israel.
8Så reiste hele folket seg som én mann og sa: "Ingen av oss skal dra tilbake til sitt telt, og ingen skal vende tilbake til sitt hus."
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned mot midjanittene og steng av vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de stengte vannene til Bet-Bara og Jordan.
15På den syvende dagen sa de til Simsons kone: 'Lokk din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?'
19Hvorfor lød du ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
33Alle Midianittene, Amalekittene og folkene fra østlandet samlet seg og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
1Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."