Dommernes bok 12:2

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:12-33 : 12 Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?» 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: «Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå må du gi det tilbake i fred.» 14 Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land. 16 For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh. 17 Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh. 18 Siden vandret de gjennom ørkenen, omkring Edoms land og Moabs land. De kom til Moabs østlige grense og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og sa til ham: 'La oss dra gjennom ditt land til mitt eget.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel og lot dem ikke dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk, slo leir i Jahsa og kjempet mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overga Sihon og hele folket hans i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel landet til amorittene som bodde der. 22 De inntok hele området, fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så Herren, Israels Gud, drev amorittene bort for sitt folk Israel, og nå vil du ta det? 24 Vil du ikke ta det som din gud Kemosj gir deg? Vi tar alt som Herren vår Gud har erobret for oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kom han i strid med Israel, eller førte han krig mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens landsbyer, i Aroer og dens landsbyer og i alle byene langs Arnon i tre hundre år, hvorfor tok dere det ikke tilbake i den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.» 28 Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham. 29 Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd, 31 skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.» 32 Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender. 33 Han slo dem med stor ødeleggelse fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim. Ammons barn ble beseiret av Israels barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn beseiret Efraim, fordi de hadde sagt: "Dere Gileaditt-flyktninger, midt i Efraim, midt i Manasse!"

    5Gilead erobret Jordans vadesteder foran Efraim. Når flyktninger fra Efraim sa: "La meg krysse over," sa Gileads menn til dem: "Er du en Efraimitt?" Hvis de svarte: "Nei,"

  • 1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"

  • 82%

    2Gileads kone fikk også sønner, og da sønnene hennes vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.»

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bodde i landet Tob. Der slo en flokk løsekarer seg sammen med ham, og de vandret ut med ham.

    4En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Slik er det nå, vi kommer til deg for at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.»

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?»

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»

    11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?»

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: «Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå må du gi det tilbake i fred.»

    14Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

  • 82%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.»

    28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.

    29Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,

    31skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»

    32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.

  • 75%

    11Herren svarte israelittene: «Var det ikke slik at jeg reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

    12Sidonittene, Amalek og Maon undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.

    13Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere.

  • 1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.

  • 74%

    9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Sisera, Hasors hærførers hånd, og i filisternes hånd og i Moabs konges hånd, og de kjempet mot dem.

    10Så ropte de til Herren og sa: "Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Baalene og Astartebildene. Men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg!"

    11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.

    12Men da dere så at Nahasj, ammonitterkongen, kom mot dere, sa dere til meg: "Nei, vi vil ha en konge over oss!" Selv om Herren deres Gud var deres konge.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.

  • 72%

    35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

    36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»

  • 72%

    11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."

    12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

  • 17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.

  • 10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,

  • 41Du lar mine fiender vende ryggen til meg, dem som hater meg, gjør jeg ende på.

  • 2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"

  • 42De ropte om hjelp, men ingen frelste dem - til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 1Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."

  • 42Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.

  • 11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Og Jerikos ledere, amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender.

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.

  • 4De svarte: "Du har ikke undertrykt oss, ikke bedradd oss, og ikke tatt noe fra noen.

  • 12Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.