Dommernes bok 13:12

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Manoah spurte: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være barnets livsførsel og hvordan skal det handle?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 18:19 : 19 For jeg har utvalgt ham så han skal befale sine barn og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan la Abraham få det han har lovet ham.'
  • Ordsp 4:4 : 4 underviste han meg og sa til meg: La mitt ord få holde fast i ditt hjerte, hold mine bud, så du får leve.
  • Ordsp 22:6 : 6 Lær den unge veien han skal gå, og når han blir gammel vil han ikke vike fra den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2Det var en mann fra Sora, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde ingen barn.

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.»

    4«Derfor, vokt deg nå og ikke drikk vin eller sterk drikk, og ikke spis noe urent.»

    5«For du skal være gravid og føde en sønn, og hans hode må ikke berøres av en barberhøvel, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.»

    6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»

    7«Men han sa til meg: 'Du skal bli med barn og føde en sønn, derfor må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv til sin dødsdag.'»

    8Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»

    9Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men hennes mann Manoah var ikke med henne.

    10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»

    11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, jeg er han.»

  • 81%

    13Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen skal holde seg fra alt det jeg har sagt til henne.»

    14«Hun må ikke spise noe av det som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. Hun skal følge alt det jeg har påbudt henne.»

    15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»

    16Herrens engel svarte Manoah: «Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil forberede et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.

    17Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»

    18Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn, det er underfullt.»

    19Da tok Manoah geitungen og matofferet og ofret det på klippen til Herren. Og han utførte et under mens Manoah og hans kone så på.

    20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.

    21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.

    22Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»

    23Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»

    24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.

  • 11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»

  • 23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

  • 36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»

  • 20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 67%

    26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 12Faren spurte dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen hadde tatt da han dro fra Juda.

  • 12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'

  • 66%

    16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 2Hva skal jeg si, min sønn? Hva skal jeg si, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."

  • 11Når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,

  • 11Og Herrens engel sa til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.»

  • 57De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'

  • 5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'

  • 17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."

  • 17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'