Dommernes bok 13:8
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
Then Manoah prayed to the Lord, saying, "Please, Lord, let the man of God you sent come back to us and teach us what we are to do with the boy who is to be born."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da bad Manoah til Herren og sagde: (Hør) mig, Herre! Kjære, lad den Guds Mand komme atter til os, som du udsendte, at han kan lære os, hvad vi skulle gjøre ved Drengen, som skal fødes.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
Then Manoah entreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do for the child who shall be born.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.
Then Manoah prayed the LORDE, & sayde: Oh LORDE, let ye man of God whom thou hast sent, come to vs agayne, yt he maye enfourme vs what we shall do vnto the childe which shalbe borne.
Then Manoah prayed to the Lorde and saide, I pray thee, my Lorde, Let the man of God, whome thou sentest, come againe nowe vnto vs, and teach vs what we shall doe vnto the child when he is borne.
Then Manoah made intercession to the Lorde, and sayde: I pray thee my Lorde, let the man of God whiche thou sendedst, come agayne vnto vs, & teache vs what we shal do vnto the ladde whe he is borne.
¶ Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born.
And Manoah maketh entreaty unto Jehovah, and saith, `O, my Lord, the man of God whom Thou didst send, let him come in, I pray thee, again unto us, and direct us what we do to the youth who is born.'
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah made prayer to the Lord, and said, O Lord, let the man of God whom you sent come to us again and make clear to us what we are to do for the child who is to come.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, "Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born."
Manoah prayed to the LORD,“Please, Lord, allow the man sent from God to visit us again, so he can teach us how we should raise the child who will be born.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, jeg er han.»
12Manoah spurte: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være barnets livsførsel og hvordan skal det handle?»
13Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen skal holde seg fra alt det jeg har sagt til henne.»
14«Hun må ikke spise noe av det som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. Hun skal følge alt det jeg har påbudt henne.»
15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»
16Herrens engel svarte Manoah: «Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil forberede et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
17Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
18Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn, det er underfullt.»
19Da tok Manoah geitungen og matofferet og ofret det på klippen til Herren. Og han utførte et under mens Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
22Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
2Det var en mann fra Sora, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.»
4«Derfor, vokt deg nå og ikke drikk vin eller sterk drikk, og ikke spis noe urent.»
5«For du skal være gravid og føde en sønn, og hans hode må ikke berøres av en barberhøvel, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.»
6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»
7«Men han sa til meg: 'Du skal bli med barn og føde en sønn, derfor må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv til sin dødsdag.'»
26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»
22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
13Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
16sa han: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i favnen din.' Hun svarte: 'Nei, min herre, Guds mann, gi meg ikke falske forhåpninger.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
22Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
28Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
8Herrens ord kom til ham og sa:
17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
23Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
12Faren spurte dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen hadde tatt da han dro fra Juda.
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.