Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han skrapte honningen ned i hendene sine og gikk videre mens han åt. Han kom til sin far og mor og ga dem honning, og de åt. Men han fortalte dem ikke at han hadde skrapet honningen ut av løvekroppen.
10Hans far dro også ned til kvinnen, og Simson holdt der et gjestebud, for slik pleier de unge menn å gjøre.
11Da de så ham, hentet de tretti venner til å være med ham.
12Simson sa til dem: 'La meg gi dere en gåte. Dersom dere kan gjette den og si meg hva det er i løpet av de syv gjestebudsdagene, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti klesskift.'
13Men dersom dere ikke kan si meg det, skal dere gi meg tretti linklær og tretti klesskift.' De sa til ham: 'Si frem gåten din, så vi kan høre den.'
14Så sa han til dem: 'Fra den som eter, kom det mat, fra det sterke, kom det søtt.' Og de kunne ikke løse gåten på tre dager.
15På den syvende dagen sa de til Simsons kone: 'Lokk din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?'
17Hun gråt for ham de syv dagene mens gjestebudet varte, og på den syvende dagen fortalte han henne det, siden hun presset ham hardt. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
18Byens menn sa til ham på den syvende dagen før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?' Han sa til dem: 'Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet gåten min.'
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han dro ned til Asjkelon og slo tredve mann der, tok klærne deres og gav klesskiftene til dem som hadde sagt gåten. Men han ble vred og dro opp til sin fars hus.
20Simsons kone ble gitt til en av vennene som hadde vært sammen med ham.
4Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen ved navn Delila.
5Høvdingene blant filisterne kom til henne og sa: 'Frist ham og finn ut hva som gir ham så stor styrke, og hvordan vi kan overmanne ham, så vi kan binde ham og gjøre ham ufarlig. Vi gir deg elleve hundre sølvpenger hver.'
6Delila sa til Samson: 'Fortell meg hva som gjør din styrke så stor, og hvordan du kan bindes for å gjøre deg maktesløs.'
7Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, vil jeg bli svak som en hvilken som helst annen mann.'
8Høvdingene blant filisterne brakte henne sju friske senestrenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.
9Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.'
11Han svarte henne: 'Hvis de binder meg med nye rep som ikke har vært brukt, vil jeg bli like svak som en hvilken som helst annen mann.'
12Delila tok nye rep og bandt ham, og igjen ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Mens folk fra bakholdet satt i rommet, slet han repene av armene som tråder.
13Delila sa til Samson: 'Helt til nå har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du vever de sju hårflettene på hodet mitt inn i veven, vil jeg bli svak.'
14Hun fikk håret hans festet til vevstolen og ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen, rev ut vevstaven og det vevde stoffet.
15Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.'
16Da hun presset ham dag etter dag med sine ord og plaget ham, begynte han å bli utmattet til døden.
17Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
18Delila innså at han hadde fortalt henne hele sannheten. Hun sendte bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: 'Kom opp denne gangen, for han har åpenbart sitt hjerte for meg.' Da kom filisternes høvdinger opp til henne med pengene i hendene.
19Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
1Simson dro ned til Timnata, og der så han en kvinne blant filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til sin far og mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata blant filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3Men hans far og mor sa til ham: 'Er det ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele vårt folk, siden du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?' Men Simson svarte sin far: 'Ta henne til meg, for hun er den som behager meg.'
4Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Simson dro ned til Timnata sammen med sin far og mor. Da de kom til Timnatas vingårder, kom det en ung løve brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han flerret den i stykker som om det var et kje, uten å ha noe i hånden. Men han fortalte ikke til sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Han dro ned og talte til kvinnen, og Simson syntes godt om henne.
1I løpet av hvetesanketiden besøkte Samson sin kone med en geitekilling og sa: "Jeg vil gå inn til min kone, til soverommet." Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
3Samson svarte dem: "Denne gangen vil jeg være uskyldig i det jeg skal gjøre mot filisterne, for jeg skal gjøre dem ondt."
6Filisterne spurte: "Hvem har gjort dette?" De fikk til svar: "Samson, timnittens svigersønn, fordi han har tatt hans kone og gitt henne til hans venn." Da gikk filisterne opp og brente henne og hennes far i brann.
7Samson sa til dem: "Siden dere gjør dette, lover jeg å ta hevn på dere før jeg slutter."
10Juda-mennene spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss."
11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."
12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
16Da skal jomfrufaren si til de eldste: 'Jeg ga min datter til denne mannen som hans kone, men han har begynt å hate henne.
27Nå var huset fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
19Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'