Dommernes bok 16:20
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
and she saith, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he awaketh out of his sleep, and saith, `I go out as time by time, and shake myself;' and he hath not known that Jehovah hath turned aside from off him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
Then she said, The Philistines are on you, Samson. And awaking from his sleep, he said, I will go out as at other times, shaking myself free. But he was not conscious that the Lord had gone from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson dro til Gaza og der så han en prostituert kvinne. Han gikk inn til henne.
2Gassittene fikk vite at Samson var der. De omringet stedet og lå i bakhold hele natten ved byporten. De ventet stille og sa: 'Vi skal drepe ham ved daggry.'
3Men Samson lå der til midnatt. Ved midnatt stod han opp, grep tak i fløyene av byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med bommen, la dem på skuldrene og bar dem til toppen av fjellet foran Hebron.
4Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen ved navn Delila.
5Høvdingene blant filisterne kom til henne og sa: 'Frist ham og finn ut hva som gir ham så stor styrke, og hvordan vi kan overmanne ham, så vi kan binde ham og gjøre ham ufarlig. Vi gir deg elleve hundre sølvpenger hver.'
6Delila sa til Samson: 'Fortell meg hva som gjør din styrke så stor, og hvordan du kan bindes for å gjøre deg maktesløs.'
7Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, vil jeg bli svak som en hvilken som helst annen mann.'
8Høvdingene blant filisterne brakte henne sju friske senestrenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.
9Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.'
11Han svarte henne: 'Hvis de binder meg med nye rep som ikke har vært brukt, vil jeg bli like svak som en hvilken som helst annen mann.'
12Delila tok nye rep og bandt ham, og igjen ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Mens folk fra bakholdet satt i rommet, slet han repene av armene som tråder.
13Delila sa til Samson: 'Helt til nå har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du vever de sju hårflettene på hodet mitt inn i veven, vil jeg bli svak.'
14Hun fikk håret hans festet til vevstolen og ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen, rev ut vevstaven og det vevde stoffet.
15Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.'
17Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
18Delila innså at han hadde fortalt henne hele sannheten. Hun sendte bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: 'Kom opp denne gangen, for han har åpenbart sitt hjerte for meg.' Da kom filisternes høvdinger opp til henne med pengene i hendene.
19Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans og tok ham med til Gaza. Der bandt de ham med kobberlenker, og han ble satt til å male korn i fangehuset.
22Men håret på hodet begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre til sin gud Dagon og for å feire. De sa: 'Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.'
24Da folkene så ham, priste de sin gud og sa: 'Vår gud har gitt vår fiende, ødeleggeren av landet vårt og han som har drept så mange av oss, i vår hånd.'
25Da de følte seg glade, sa de: 'La Samson komme hit og underholde oss.' Så kalte de ham fra fengselet, og han underholdt dem. De plasserte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: 'La meg få kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.'
27Nå var huset fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
28Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
29Samson grep tak i de to midtre søylene som huset hvilte på, en med høyre hånd og en med venstre.
30Så sa han: 'La meg dø sammen med filisterne.' Han presset med all styrke, og huset raste sammen over høvdingene og alle folkene der. De som døde sammen med ham den dagen, var flere enn de han hadde drept i løpet av livet.
9Filisterne dro ut og slo leir i Juda og spredte seg ut over Lehi.
10Juda-mennene spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss."
11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."
12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."
1Simson dro ned til Timnata, og der så han en kvinne blant filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til sin far og mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata blant filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3Men hans far og mor sa til ham: 'Er det ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele vårt folk, siden du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?' Men Simson svarte sin far: 'Ta henne til meg, for hun er den som behager meg.'
4Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Simson dro ned til Timnata sammen med sin far og mor. Da de kom til Timnatas vingårder, kom det en ung løve brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han flerret den i stykker som om det var et kje, uten å ha noe i hånden. Men han fortalte ikke til sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Han dro ned og talte til kvinnen, og Simson syntes godt om henne.
3Samson svarte dem: "Denne gangen vil jeg være uskyldig i det jeg skal gjøre mot filisterne, for jeg skal gjøre dem ondt."
15På den syvende dagen sa de til Simsons kone: 'Lokk din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?'
16Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
14Da han kom til Lehi, jublet filisterne da de så ham. Da kom Herrens Ånd over ham, tauene rundt armene hans smeltet som lintråder i ild, og båndene løsnet fra hendene hans.
5Han tente på faklene og slapp revene ut i filisternes kornåkre. Han brente opp både kornbåndene og hele åkeren, sammen med vingårdene og olivenlundene.
6Filisterne spurte: "Hvem har gjort dette?" De fikk til svar: "Samson, timnittens svigersønn, fordi han har tatt hans kone og gitt henne til hans venn." Da gikk filisterne opp og brente henne og hennes far i brann.
7Samson sa til dem: "Siden dere gjør dette, lover jeg å ta hevn på dere før jeg slutter."
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han dro ned til Asjkelon og slo tredve mann der, tok klærne deres og gav klesskiftene til dem som hadde sagt gåten. Men han ble vred og dro opp til sin fars hus.
1I løpet av hvetesanketiden besøkte Samson sin kone med en geitekilling og sa: "Jeg vil gå inn til min kone, til soverommet." Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
16Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke."