Dommernes bok 16:28
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Samson grep tak i de to midtre søylene som huset hvilte på, en med høyre hånd og en med venstre.
30Så sa han: 'La meg dø sammen med filisterne.' Han presset med all styrke, og huset raste sammen over høvdingene og alle folkene der. De som døde sammen med ham den dagen, var flere enn de han hadde drept i løpet av livet.
31Hans brødre og hele farens hus kom ned og hentet ham. De tok ham med seg og gravla ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer over Israel i tjue år.
17Til slutt åpnet han sitt hjerte for henne og sa: 'Det har aldri gått en barberkniv over mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; hvis man barberer meg, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som enhver annen mann.'
18Delila innså at han hadde fortalt henne hele sannheten. Hun sendte bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: 'Kom opp denne gangen, for han har åpenbart sitt hjerte for meg.' Da kom filisternes høvdinger opp til henne med pengene i hendene.
19Hun fikk ham til å sovne på knærne sine, kalte på en mann og hun barberte de sju hårflettene på hodet hans. Så begynte hun å mishandle ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans og tok ham med til Gaza. Der bandt de ham med kobberlenker, og han ble satt til å male korn i fangehuset.
22Men håret på hodet begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre til sin gud Dagon og for å feire. De sa: 'Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.'
24Da folkene så ham, priste de sin gud og sa: 'Vår gud har gitt vår fiende, ødeleggeren av landet vårt og han som har drept så mange av oss, i vår hånd.'
25Da de følte seg glade, sa de: 'La Samson komme hit og underholde oss.' Så kalte de ham fra fengselet, og han underholdt dem. De plasserte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: 'La meg få kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.'
27Nå var huset fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
6Filisterne spurte: "Hvem har gjort dette?" De fikk til svar: "Samson, timnittens svigersønn, fordi han har tatt hans kone og gitt henne til hans venn." Da gikk filisterne opp og brente henne og hennes far i brann.
7Samson sa til dem: "Siden dere gjør dette, lover jeg å ta hevn på dere før jeg slutter."
8Han slo dem med stor skade, slag på lår og hofte. Deretter gikk han ned og bodde i hulen i klippen Etam.
3Samson svarte dem: "Denne gangen vil jeg være uskyldig i det jeg skal gjøre mot filisterne, for jeg skal gjøre dem ondt."
3Men Samson lå der til midnatt. Ved midnatt stod han opp, grep tak i fløyene av byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med bommen, la dem på skuldrene og bar dem til toppen av fjellet foran Hebron.
4Senere forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen ved navn Delila.
5Høvdingene blant filisterne kom til henne og sa: 'Frist ham og finn ut hva som gir ham så stor styrke, og hvordan vi kan overmanne ham, så vi kan binde ham og gjøre ham ufarlig. Vi gir deg elleve hundre sølvpenger hver.'
6Delila sa til Samson: 'Fortell meg hva som gjør din styrke så stor, og hvordan du kan bindes for å gjøre deg maktesløs.'
7Samson svarte henne: 'Hvis de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, vil jeg bli svak som en hvilken som helst annen mann.'
8Høvdingene blant filisterne brakte henne sju friske senestrenger som ikke hadde tørket, og hun bandt ham med dem.
9Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: 'Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.'
11Han svarte henne: 'Hvis de binder meg med nye rep som ikke har vært brukt, vil jeg bli like svak som en hvilken som helst annen mann.'
12Delila tok nye rep og bandt ham, og igjen ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Mens folk fra bakholdet satt i rommet, slet han repene av armene som tråder.
13Delila sa til Samson: 'Helt til nå har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.' Han svarte henne: 'Hvis du vever de sju hårflettene på hodet mitt inn i veven, vil jeg bli svak.'
14Hun fikk håret hans festet til vevstolen og ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen, rev ut vevstaven og det vevde stoffet.
15Hun sa til ham: 'Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tillit til meg? Tre ganger har du narret meg, og ikke fortalt meg hvor din store styrke kommer fra.'
10Juda-mennene spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss."
11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."
12Da sa de til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg over til filisterne." Samson svarte: "Sverg til meg at dere ikke selv vil drepe meg."
15Han fant en fersk kjeveben fra et esel, rakte ut hånden og tok den, og slo tusen menn med den.
16Samson sa: "Med eslets kjeveben har jeg gjort dem som esler; med eslets kjeveben har jeg slått tusen menn."
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra seg. Derfor kalte han stedet Ramat-Lehi.
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
46I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet av deg. Og jeg skal gi likene til filisternes hær til himmelens fugler og jordens dyr, slik at hele jorden skal vite at det finnes en Gud i Israel.
15På den syvende dagen sa de til Simsons kone: 'Lokk din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?'
16Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
1Simson dro ned til Timnata, og der så han en kvinne blant filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til sin far og mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timnata blant filisternes døtre. Ta henne til kone for meg.'
3Men hans far og mor sa til ham: 'Er det ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele vårt folk, siden du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?' Men Simson svarte sin far: 'Ta henne til meg, for hun er den som behager meg.'
4Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han dro ned til Asjkelon og slo tredve mann der, tok klærne deres og gav klesskiftene til dem som hadde sagt gåten. Men han ble vred og dro opp til sin fars hus.
15Herre, du vet, husk meg og ta hånd om meg, hevn meg på mine motstandere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg for din skyld lider hån.
8Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
3Hvor lenge må jeg legge planer i mitt indre og ha sorg i mitt hjerte dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?