Dommernes bok 19:14
Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
Så de gikk videre, og da de nærmet seg Gibea, som tilhørte Benjamin, gikk solen ned over dem.
Og de dro videre og gikk sin vei; og solen gikk ned over dem da de var ved Gibeah, som tilhører Benjamin.
De gikk videre, og solen gikk ned mens de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
De fortsatte og drog sin vei, og solen gikk ned da de var ved Gibeah, som tilhørte Benjamin.
Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
So they passed on and continued their journey. The sun set as they came near Gibeah, which belongs to the tribe of Benjamin.
Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.
Og de gik over og vandrede, og Solen gik ned for dem, (der de vare nær) ved Gibea, som hører Benjamin til.
And they passed on and went their way; and the sun went down upon them when they were by Gibeah, which belongeth to Benjamin.
Så de drog videre og fortsatte sin reise. Solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
So they passed on and went their way, and the sun went down upon them when they were near Gibeah, which belongs to Benjamin.
And they passed on and went their way; and the sun went down upon them when they were by Gibeah, which belongeth to Benjamin.
Så dro de videre, og da solen gikk ned på dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
Så fortsatte de på veien; og solen gikk ned da de nærmet seg Gibea i Benjamins land.
And they wente on and walked, and the Sonne wente downe vpon the harde by Gibea, which lyeth in the trybe of BenIamin:
So they went forward vpon their way, and the sunne went downe vpon them neere to Gibeah, which is in Beniamin.
And they went forwarde vpon their way, and the sunne went downe vpon them when they were fast by Gibea, which belongeth to them of Beniamin.
And they passed on and went their way; and the sun went down upon them [when they were] by Gibeah, which [belongeth] to Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down on them near to Gibeah, which belongs to Benjamin.
And they pass over, and go on, and the sun goeth in upon them near Gibeah, which is to Benjamin;
So they passed on and went their way; and the sun went down upon them near to Gibeah, which belongeth to Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down upon them near to Gibeah, which belongeth to Benjamin.
So they went on their way; and the sun went down when they were near Gibeah in the land of Benjamin.
So they passed on and went their way; and the sun went down on them near to Gibeah, which belongs to Benjamin.
So they traveled on, and the sun went down when they were near Gibeah in the territory of Benjamin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De vendte seg dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på torget i byen, men ingen tok dem imot for natten.
16På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, så han reisende mannen på torget i byen. Den gamle mannen spurte: "Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?"
18Han svarte: "Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den fjerne delen av Efraims fjell, der jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen tar meg imot i sitt hjem."
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
10Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
11De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
12Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
13Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."
42De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte dem uten stans, og kastet dem ned overfor Gibea mot soloppgangen.
19Da sto Israels barn opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin og stilte seg opp til kamp mot Gibea.
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
13"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Benjamins menn samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut i kamp mot Israels barn.
31Benjamins barn gikk ut for å møte folket, ble ledet bort fra byen, og begynte å slå folk ned som før langs veiene, hvor en vei fører opp til Betel og den andre til Gibea, omtrent 30 menn av Israel.
32Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."
4De gikk gjennom fjellområdet Efraim, og de gikk gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så gikk de gjennom landet Sja'alim, men de var ikke der. Så gikk de gjennom benjaminitternes område, men de fant dem ikke.
5Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Da solen gikk ned, nådde de Gibeat Amma, nær Giah ved veien til Gibeons ørken.
3Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
4Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
21Så førte han dem inn i sitt hus, ga fôr til eslene, og de vasket føttene sine, spiste og drakk.
22Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
23Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
29De har krysset passet; Geba er vår losji for natten. Rama skjelver, Saul´s Gibea har flyktet.
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
3Men han insisterte sterkt. Til slutt fulgte de med ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
13Derfra dro de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
27Blir østover mot soloppgang til Bet-Dagon, berører Sebulon og dalen ved Jiftah-El nordover, til Bet-HaEmek og Ne’iel, og krysser over til Kabul til venstre.
29Abner og hans menn marsjerte gjennom Araba hele natten. De krysset Jordan og gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanajim.
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
36Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
16Speiderne til Saul i Gibea i Benjamin så at folkemassen spredte seg i alle retninger.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og ødela 18 000 menn av Israels barn, alle disse sverdmenn.
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne hadde lett etter dem over hele veien, men ikke funnet dem.
9"Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: vi skal gå opp mot den etter loddtrekning."
14Så de gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
22Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.