Dommernes bok 19:23
Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
Men husets eier gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke noe slikt.'
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
The owner of the house went out to them and said, "No, my brothers, do not commit such an evil act. Since this man has come into my house, do not do this disgraceful act.
Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
Men den Mand, som var Husets Herre, gik ud til dem og sagde til dem: Ikke saa, mine Brødre! Kjære, gjører ikke Ondt, efterat denne Mand er kommen i mit Huus, saa gjører ikke denne Daarlighed.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'
And the man, the master of the house, went out to them and said to them, "No, my brothers, no, I beg you, do not act so wickedly, seeing this man has come into my house; do not do this disgraceful thing.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, nay, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
Husets herre gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke denne onde gjerning; denne mannen har kommet inn i mitt hus, og dere skal ikke gjøre ham noe slikt.
But the good man of the house wente forth to them, and sayde vnto them: Oh no my brethren, do not so wickedly, consideringe this man is come in to my house: Oh do not soch folye.
And this man the master of ye house went out vnto the, & said vnto them, Nay my brethre, do not so wickedly, I pray you: seeing that this man is come into mine house, do not this villenie.
And this man the maister of the house went out, and sayd vnto them: Oh, nay my brethren, do not so wickedly, seyng that this man is come into myne house, do not so vnmeete a thyng.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, [nay], I pray you, do not [so] wickedly; seeing that this man is come into mine house, do not this folly.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, No, my brothers, please don't act so wickedly; seeing that this man is come into my house, don't do this folly.
And the man, the master of the house, goeth out unto them, and saith unto them, `Nay, my brethren, do not evil, I pray you, after that this man hath come in unto my house, do not this folly;
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
And the man, the master of the house, went out unto them, and said unto them, Nay, my brethren, I pray you, do not so wickedly; seeing that this man is come into my house, do not this folly.
So the man, the master of the house, went out to them, and said, No, my brothers, do not this evil thing; this man has come into my house, and you are not to do him this wrong.
The man, the master of the house, went out to them, and said to them, "No, my brothers, please don't act so wickedly; since this man is come into my house, don't do this folly.
The man who owned the house went outside and said to them,“No, my brothers! Don’t do this wicked thing! After all, this man is a guest in my house. Don’t do such a disgraceful thing!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den gamle mannen sa: "Fred være med deg. Hva du enn mangler, skal jeg sørge for. Men overnatt ikke på torget."
21Så førte han dem inn i sitt hus, ga fôr til eslene, og de vasket føttene sine, spiste og drakk.
22Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne i tolv deler, lem for lem, og sendte dem rundt omkring i hele Israels land.
30Alle som så det, sa: "Ingen slik ting har skjedd eller blitt sett siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk over dette, rådslå og tal."
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
3Men han insisterte sterkt. Til slutt fulgte de med ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de la seg, omringet byens innbyggere, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra alle kanter.
5De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
7og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
10Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
12Da sa mennene til Lot: 'Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre i byen? Få dem ut av dette stedet!'
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
10Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
11De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
12Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
13Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De vendte seg dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på torget i byen, men ingen tok dem imot for natten.
16På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, så han reisende mannen på torget i byen. Den gamle mannen spurte: "Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?"
18Han svarte: "Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den fjerne delen av Efraims fjell, der jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen tar meg imot i sitt hjem."
12Men hun svarte: "Nei, min bror! Ikke gjør meg noe vondt, for dette gjør man ikke i Israel. Ikke gjør denne skammelige handlingen.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli regnet som en av de ugudelige i Israel. Snakk da med kongen, han vil ikke nekte deg meg."
3Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
4Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
18Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
17Tenk derfor etter hva du kan gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og hele hans hus. For han er en udugelig mann, ingen kan snakke med ham.»
31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss slik det skjer i hele verden.'
16Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
24skal dere føre dem begge til byporten og steine dem til døde, jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han vanæret sin næstes kone. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
14kalte hun på tjenerne og sa til dem: "Se, han har ført hit en hebreer for å more seg med oss! Han kom for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.
23David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
21da skal de føre henne ut til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å hore i sin fars hus. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
24Speiderne så en mann komme ut av byen og sa til ham: "Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet."