Dommernes bok 19:26
Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
At daybreak, the woman came and fell at the doorway of the man's house where her master was staying, and she lay there until it was light.
Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
Da kom Qvinden, der Morgenen frembrød, og hun faldt ned for den Mands Huses Dør, hvor hendes Herre var inde, indtil det blev lyst.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Then the woman came in the dawning of the day and fell down at the door of the man’s house where her lord was, until it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
Then came the woman early in the mornynge, and fell downe at the dore of the mas house that her lorde was in, and laye there tyll it was light.
So the woman came in the dawning of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her Lord was, till the light day.
And then came the woman in the dawnyng of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her lord was, tyll it was day.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord [was], till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
and the woman cometh in at the turning of the morning, and falleth at the opening of the man's house, where her lord `is', till the light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then at the dawn of day the woman came, and, falling down at the door of the man's house where her master was, was stretched there till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
The woman arrived back at daybreak and was sprawled out on the doorstep of the house where her master was staying until it became light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne i tolv deler, lem for lem, og sendte dem rundt omkring i hele Israels land.
22Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."
23Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.
7Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte på at han skulle bli, så han overnattet der igjen.
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
10Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
11De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
1I de dager var det ingen konge i Israel, og en levitt fra den bakre delen av Efraim-fjellet tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i fire måneder.
3Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.
4Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
5Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han fulgte veien til hennes hus.
9Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.
8Før speiderne hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
5De ropte på Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Få dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!'
6Lot gikk ut til dem i inngangen, lukket døren etter seg,
9Men de svarte: 'Flytt deg bort der! Denne karen kom for å bo her som fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' Og de slo hardt mot Lot og var nær ved å slå inn døren.
10Men mennene (englene) strakk ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
27Siden han fant henne på marken, kan hun ha skreket selv om det ikke var noen til å hjelpe henne.
25De ventet til det ble pinlig, men da han ikke åpnet dørene til loftet, tok de nøkkelen og åpnet dem. Der lå herren deres død på gulvet.
23Solen var gått opp over jorden da Lot ankom Soar.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas byport. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se, mine herrer, jeg ber dere, kom til deres tjeners hus og bli der over natten. Vask føttene, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de svarte: 'Nei, vi skal bli på torget i natt.'
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
8Ved midnatt ble mannen forskrekket og bøyde seg fram, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
14kalte hun på tjenerne og sa til dem: "Se, han har ført hit en hebreer for å more seg med oss! Han kom for å ligge med meg, men jeg skrek høyt.
20Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei.
17Han ropte på sin tjener som tjente ham, og sa: "Kast ut denne kvinnen fra meg og lås døren etter henne."
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet hvor han hadde stått foran Herren.
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."
23Hvis en ung jomfru er forlovet med en mann, og en annen mann møter henne i byen og ligger med henne,
24skal dere føre dem begge til byporten og steine dem til døde, jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han vanæret sin næstes kone. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.
15Da morgenen var kommet, påskyndet englene Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå til grunne på grunn av byens synd.'
16Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
16På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
10måtte da min hustru male korn for en annen, og andre ligge med henne.
21da skal de føre henne ut til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å hore i sin fars hus. Du skal rense ondskapen ut fra din midte.