Dommernes bok 2:4

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren, og fastet den dagen, og sa der: Vi har syndet mot Herren. Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra bad og bekjente sine synder, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
  • Ordsp 17:10 : 10 En irettesettelse virker mer på den kloke enn hundre slag på en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 Med gråt skal de komme, og mens de ber om nåde, vil jeg føre dem. Jeg vil lede dem til rennende vann, på en jevn vei hvor de ikke vil snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Jeg vil utgyde nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på ham som de har gjennomstøt, og de skal sørge over ham som de sørger over en enebarn og gråte bittert over ham som man gråter over førstefødte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1Herrens engel dro opp fra Gilgal til Bokim, og han sa: 'Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere til det landet som jeg sverget til deres fedre. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.'

    2Men dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min stemme. Hva er det dere har gjort?'

    3Så sa jeg også: 'Jeg vil ikke drive dem ut foran dere, men de skal være som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.'

  • 5De kalte det stedet for Bokim og ofret der til Herren.

  • 1Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.

  • 4Da budbringerne kom til Gibeah hos Saul, fortalte de folket disse ordene, og hele folket løftet opp sine røster og gråt.

  • 2Folket kom til Betel og ble der til kvelden, foran Gud; de løftet opp sine røster og gråt sårt.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6Israel ble veldig utarmet på grunn av Midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

    7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,

    8sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.

  • 72%

    26Da dro alle Israels barn, hele folket, opp til Betel og gråt; de satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Israels barn spurte Herren, for Guds pakt var der i de dager.

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.

  • 20Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg gav deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,'

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:

  • 10Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, for vi har vendt oss bort fra vår Gud og tilbedt Baalene.»

  • 17Herren talte til meg og sa:

  • 23Med tiden døde egypterkongens herre, men israelittene stønnet fortsatt av slavarbeid. Deres rop gikk opp til Gud på grunn av arbeidet.

  • 70%

    5Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med sådan kraft at jorden rystet.

    6Da filisterne hørte lyden av jubelen, spurte de: «Hva betyr denne mektige jubelen i hebreernes leir?» Da innså de at Herrens ark hadde kommet til leiren.

  • 39Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget.

  • 16De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren. Da ble hans sjel utålmodig over Israels elendighet.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • 45Da vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke deres rop og lyttet ikke til dere.

  • 69%

    7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes herskere opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.

    8Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.

  • 15Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.

  • 4I mors liv grep han sin bror i hælen, og han kjempet med Gud i sin styrke.

  • 3Israels barn ropte til Herren om hjelp, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israel med makt i tjue år.

  • 23Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."

  • 6Og Herrens engel advarte Josva og sa:

  • 31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.

  • 22Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»

  • 4David og folket som var med ham, tok til å gråte høyt, helt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

  • 18Når Herren reiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd så lenge dommeren levde, for Herren lot seg bevege av deres sukk under dem som plaget og trykket dem.

  • 2Så sa Herren til meg:

  • 11Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalene.

  • 4På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, og med gråt skal de dra av sted og søke Herren sin Gud.

  • 4Disse er de ord som Herren talte til Israel og til Juda:

  • 21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.

  • 10Så ropte de til Herren og sa: "Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Baalene og Astartebildene. Men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg!"

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses av mismot og på grunn av det harde trelldomsarbeidet.

  • 16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.

  • 14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo her i dette landet.

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss bli beseiret i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være med oss og redde oss fra våre fiender.»

  • 10Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.