Dommernes bok 20:36
Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
Så Benjaminittene så at de var altså på defensiven: for Israels menn ga plass til Benjaminittane, fordi de stolte på liers i venten som de hadde satt ved Gibeah.
Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.
Then the Benjaminites saw that they were defeated. The Israelites had given ground to the Benjaminites because they relied on the ambush they had set near Gibeah.
Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
Og Benjamins Børn saae, at de vare slagne; thi Israels Børn gave Benjamin Rum, fordi de forlode sig paa Bagholdet, som de havde sat ved Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave way to the Benjamites, because they trusted to the ambushers which they had set beside Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea.
For whan the childre of BenIamin sawe that they were smitten, the men of Israel gaue them rowme (to flye). For they trusted to the watch, which they had sett by Gibea.
So the children of Beniamin sawe that they were striken downe: for the men of Israel gaue place to the Beniamites, because they trusted to the men that lay in waite, which they had laide beside Gibeah.
And the children of Beniamin sawe that they were put to ye stricken downe: for the men of Israel gaue place to ye Beniamites, because they trusted vnto the lyers in wayt which they had layde beside Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted to the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
And the sons of Benjamin see that they have been smitten -- and the men of Israel give place to Benjamin, for they have trusted unto the ambush which they had set against Gibeah,
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were overcome: and the men of Israel had given way before Benjamin, putting their faith in the watchers who were to make the surprise attack on Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted the ambushers whom they had set against Gibeah.
Then the Benjaminites saw they were defeated.The Israelites retreated before Benjamin, because they had confidence in the men they had hid in ambush outside Gibeah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Bakholdet skyndte seg og sprang inn i Gibea; bakholdet rykket frem og slo hele byen med sverd.
38Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.
39Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."
40Da begynte røyksøylen å stige opp fra byen som et signal, og Benjamin snudde andlet tilbake. Se, hele byen steg opp mot himmelen i røyk.
41Israels menn vendte tilbake, og Benjamins menn ble forferdet fordi de så at det onde hadde kommet over dem.
42De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte dem uten stans, og kastet dem ned overfor Gibea mot soloppgangen.
4418 000 menn fra Benjamin falt, alle sterke krigere.
45De vendte om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og plukket opp 5 000 menn på veiene. De forfulgte dem til Gideom og drepte 2 000 menn av dem.
46Så var det i alt 25 000 sverdmenn fra Benjamin som falt den dagen, alle sterke krigere.
47Men 600 menn vendte om og flyktet til ørkenen til Rimmon-klippen og ble der i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdet, både mennesker og dyr, og alt de fant i hver by de fant, satt de i brann.
29Så la Israel et bakhold rundt Gibea.
30Israels barn dro opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjamins barn gikk ut for å møte folket, ble ledet bort fra byen, og begynte å slå folk ned som før langs veiene, hvor en vei fører opp til Betel og den andre til Gibea, omtrent 30 menn av Israel.
32Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Ba'al Tamar, mens Israels bakhold sprang frem fra sitt sted, fra Ma'arah-Geva.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen var hard. Men de visste ikke at ulykken nærmet seg.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte den dagen 25 100 menn i Benjamin, alle sverdmenn.
9"Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: vi skal gå opp mot den etter loddtrekning."
10Vi skal ta ti menn av hver hundre i alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av titusen, for å sørge for forsyninger for folket, så når de kommer til Gibea i Benjamin, kan de gjøre som fortalt om denne uhyrlige gjerningen som ble gjort i Israel."
11Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.
12Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"
13"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Benjamins menn samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut i kamp mot Israels barn.
15Den dagen ble Benjamins barn talt opp fra byene med 26 000 menn som kunne bruke sverd, unntatt de innfødte i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
16Blant dette folk var det 700 utvalgte menn som var venstrehendte; alle disse kunne slenge steiner på et hårstrå uten å bomme.
17Israel uten Benjamin talte opp 400 000 menn som kunne bruke sverd; alle disse var krigere.
18Israels barn dro opp og gikk til Betel for å spørre Gud, og de spurte: "Hvem av oss skal først dra opp til kamp mot Benjamins barn?" Herren sa: "Juda skal først."
19Da sto Israels barn opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin og stilte seg opp til kamp mot Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela den dagen 22 000 menn av Israel.
22Men folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
24Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og ødela 18 000 menn av Israels barn, alle disse sverdmenn.
20De befalte Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
3Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
15Folket følte sorg for Benjamin, fordi Herren hadde laget en brist blant Israels stammer.
16Speiderne til Saul i Gibea i Benjamin så at folkemassen spredte seg i alle retninger.
5Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
16På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.
9Siden Gibeas dager har Israel syndet, der har de stått. I Gibeas slag skal ikke straffen nå dem, for deres ondskap har ikke overgått grensen.
25Benyamins folk samlet seg rundt Abner, dannet en enhet, og stilte seg på toppen av en høyde.
36Sønnene av Benjamin, deres slekter etter deres fedrehus, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre militærtjeneste.
16Disse krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over alle breddene sine, og de jaget bort alle som bodde i dalene mot øst og vest.
6Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
31Benjamins etterkommere fra Geba bodde i Mikmas, Aija, Betel og dens småbyer.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hender.
7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.