Dommernes bok 3:31

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Etter ham kom Samgar, sønn av Anat, som slo ned seks hundre filistere med en oksespett. Han befridde også Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
  • Dom 5:8 : 8 De valgte seg nye guder, og da var det krig ved portene. Da fantes det ikke skjold eller spyd blant Israels førti tusen menn.
  • Dom 2:16 : 16 Så lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra deres plyndreres hånd.
  • 1 Sam 17:47 : 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke gir frelse gjennom sverd og spyd. For striden er Herrens, og han skal overgi dere i vår hånd.
  • 1 Sam 17:50 : 50 Så vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ingen sverd i hånden.
  • Dom 4:1 : 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, etter at Ehud døde.
  • Dom 4:3-9 : 3 Israels barn ropte til Herren om hjelp, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israel med makt i tjue år. 4 På den tiden var Debora, en kvinne og profet, dommer over Israel. 5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjellområde, og Israels barn kom opp til henne for dom. 6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg å gå og dra mot Taborfjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftali og Sebulon? 7 Og jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, til deg ved Kisjon-bekken sammen med hans vogner og hans store hær, og jeg vil gi ham i din hånd. 8 Barak sa til henne: Dersom du vil gå med meg, så vil jeg gå; men dersom du ikke vil gå med meg, så vil jeg ikke gå. 9 Hun svarte: Jeg vil gå med deg, men den ære skal ikke bli din på den vein du går, for Herren vil gi Sisera i en kvinnes hånd. Debora reiste seg og gikk med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte da Sebulon og Naftali sammen til Kedesj, og han dro opp med ti tusen menn etter seg. Debora gikk også opp med ham. 11 Kenitten Heber hadde skilt seg fra Kains barn, etterkommere av Hobab, Moses' svigerfar, og hatt sitt telt opp mot Elon-besaanannim, ved Kedesj. 12 Og Sisera fikk beskjed om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet. 13 Sisera samlet alle sine vogner, de ni hundre jernvognene, og alt folket som var med ham, fra Haroset-hag-goyim til Kisjon-bekken. 14 Da sa Debora til Barak: Reis deg, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Er ikke Herren med deg? Barak gikk ned fra Taborfjellet, og ti tusen menn fulgte ham. 15 Herren slo Sisera med forvirring, samt alle vognene og hele leiren, for Baraks sverd. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots. 16 Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-hag-goyim, og hele Siseras leir falt for sverdets egg; ikke en eneste mann ble igjen. 17 Sisera flyktet til fots til Jaels telt, kona til Kainitten Heber, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd! Så han gikk inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe. 19 Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet melkeseuten og ga ham å drikke, og dekket ham igjen. 20 Han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og når noen kommer og spør om det er noen her, så si nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden; hun snek seg inn til ham og kjørte pluggen gjennom tinningen på ham, og den gikk igjennom til bakken. For han var i dyp søvn og tynnslitt, og han døde. 22 Og like etter kom Barak for å forfølge Sisera, og Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, jeg vil vise deg mannen du leter etter. Han kom inn til henne, og der lå Sisera, død, med pluggen gjennom tinningen. 23 Den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kana'an, for Israels barn. 24 Og Israels barns hånd fortsatte å vokse sterkere mot Jabin, kongen av Kana'an, til de hadde helt tilintetgjort ham.
  • Dom 10:7 : 7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hendene på filisterne og ammonittene.
  • Dom 10:17 : 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:4-9 : 4 En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel. 5 Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Slik er det nå, vi kommer til deg for at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.» 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Dersom dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?» 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.» 11 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?» 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: «Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå må du gi det tilbake i fred.» 14 Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land. 16 For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh. 17 Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh. 18 Siden vandret de gjennom ørkenen, omkring Edoms land og Moabs land. De kom til Moabs østlige grense og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og sa til ham: 'La oss dra gjennom ditt land til mitt eget.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel og lot dem ikke dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk, slo leir i Jahsa og kjempet mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overga Sihon og hele folket hans i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel landet til amorittene som bodde der. 22 De inntok hele området, fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så Herren, Israels Gud, drev amorittene bort for sitt folk Israel, og nå vil du ta det? 24 Vil du ikke ta det som din gud Kemosj gir deg? Vi tar alt som Herren vår Gud har erobret for oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kom han i strid med Israel, eller førte han krig mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens landsbyer, i Aroer og dens landsbyer og i alle byene langs Arnon i tre hundre år, hvorfor tok dere det ikke tilbake i den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.» 28 Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham. 29 Ånd fra Herren kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og dro videre til Mispe i Gilead. Fra Mispe i Gilead dro han til ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd, 31 skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.» 32 Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender. 33 Han slo dem med stor ødeleggelse fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim. Ammons barn ble beseiret av Israels barn.
  • Dom 15:15 : 15 Han fant en fersk kjeveben fra et esel, rakte ut hånden og tok den, og slo tusen menn med den.
  • 1 Sam 4:1 : 1 Og Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i krig. De slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne leiret seg ved Afek.
  • 1 Sam 13:19-22 : 19 Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «Hebreerne må ikke lage seg sverd eller spyd.» 20 Derfor måtte alle israelittene gå ned til filistrene for å få skjerpet sine plogjern, hakker, økser og sigder. 21 Avgiften for slipingtjenesten var en pim for plogjern og hakker, treklør, økser og for å rette opp piggene. 22 Slik hendte det at på den dagen da slaget skulle stå, var det ingen sverd eller spyd å finne i hånden på hele folket som var med Saul og Jonathan. Bare Saul og hans sønn Jonathan hadde våpen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30På den dagen ble Moab underkuet av Israel, og landet hadde fred i åtti år.

  • 72%

    10Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han gikk ut i krig, og Herren overga Kusjan-Risjatayim, kongen av Aram, i hans hånd, og han vant over ham.

    11Landet hadde fred i førti år, og så døde Otniël, sønn av Kenas.

  • 6I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.

  • 71%

    10Han sto fast og slo Filisternes folk til hånden hans ble trett og klebet seg til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen. Folket kom tilbake etter ham kun for å sanke byttet.

    11Neste etter ham var Sjamma, sønn av Age fra Harar. Filisterne samlet seg i en flokk, og det var en åker full av linser. Folket flyktet for Filisterne.

    12Men han sto i midten av åkeren og forsvarte den og slo Filisterne. Så Herren ga en stor seier.

  • 20Han var dommer over Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 52Israels og Judas menn reiste seg, jublet og jaget filisterne til du kommer til Gat og til dørene i Ekron. Filisterne lå drept langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.

  • 69%

    15Han fant en fersk kjeveben fra et esel, rakte ut hånden og tok den, og slo tusen menn med den.

    16Samson sa: "Med eslets kjeveben har jeg gjort dem som esler; med eslets kjeveben har jeg slått tusen menn."

  • 69%

    1Etter Abimelek sto Tola, sønn av Pua, sønn av Dodo, en mann fra Issakar, fram for å frelse Israel. Han bodde i Shamir i Efraims høyland.

    2Han var dommer i Israel i tjuetre år. Så døde han og ble gravlagt i Shamir.

    3Etter ham reiste Jair, en gileaditt, seg og ble dommer i Israel i tjueto år.

  • 69%

    14Israels barn tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

    15Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit med en deformert høyre hånd. Israels barn sendte gaver til Eglon, kongen av Moab, gjennom ham.

  • 14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."

  • 14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

  • 31Hans brødre og hele farens hus kom ned og hentet ham. De tok ham med seg og gravla ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer over Israel i tjue år.

  • 11Israels menn gikk ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem helt til Bet-Kar.

  • Dom 6:3-4
    2 vers
    67%

    3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folk fra østlandet opp mot dem.

    4De slo leir mot dem og ødela avlingene til så langt som Gaza. De etterlot ingenting i Israel å leve av, verken sau, okse eller esel.

  • 1Og Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor overga Herren dem i filisternes hånd i førti år.

  • 1Filisterne kjempet mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.

  • 10Og filisterne kjempet, og Israel ble beseiret igjen. De flyktet hver til sitt telt, og det var et svært stort nederlag – tretti tusen israelittiske fotfolk falt.

  • 66%

    19Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «Hebreerne må ikke lage seg sverd eller spyd.»

    20Derfor måtte alle israelittene gå ned til filistrene for å få skjerpet sine plogjern, hakker, økser og sigder.

    21Avgiften for slipingtjenesten var en pim for plogjern og hakker, treklør, økser og for å rette opp piggene.

  • 11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.

  • 48Han var modig og slo amalekittene. Han reddet Israel fra dem som plundret dem.

  • 8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.

  • 13Han var med David ved Pas-Dammim, da filisterne hadde samlet seg der til kamp. Hele åkerstykket var fullt av bygg, og folket flyktet for filisterne.

  • 7Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 66%

    13Filistrene ble ydmyket og kom ikke lenger over Israels grense. Herrens hånd var mot filistrene så lenge Samuel levde.

    14De byene som filistrene hadde tatt fra Israel, fra Ekron til Gat, ble tatt tilbake til Israel. Israel fritok landene fra filistrenes hånd, og det var fred blant israelittene og amorittene.

  • 21Hans sønner var Zabad og Sutelach hans sønn, og Eser og Elad. Mennene fra Gath som ble født i landet drepte dem fordi de hadde dratt ned for å ta deres buskap.

  • 31Benjamins barn gikk ut for å møte folket, ble ledet bort fra byen, og begynte å slå folk ned som før langs veiene, hvor en vei fører opp til Betel og den andre til Gibea, omtrent 30 menn av Israel.

  • 11Så brøt de opp, fra Dans slekt, fra Sora og Estaol, seks hundre menn som var væpnet til krig.

  • 18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.

  • 18Senere var det igjen krig med filisterne i Gob. Da slo Sibbekai fra Husa Suf, en av Rafas etterkommere.

  • 28Midjan ble ydmyket for Israels barn og løftet ikke hodet igjen. Jorden hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 2Filisterne stilte opp mot Israel, og da slaget brøt ut, ble Israel beseiret av filisterne, som drepte omkring fire tusen menn på slagmarken.

  • 11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."

  • 8Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og Han overga dem i hendene på Kusjan-Risjatayim, kongen av Aram-Naharajim, og Israels barn tjente Kusjan-Risjatayim i åtte år.

  • 5«For du skal være gravid og føde en sønn, og hans hode må ikke berøres av en barberhøvel, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.»

  • 3Israels barn ropte til Herren om hjelp, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israel med makt i tjue år.