Dommernes bok 6:22
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
When Gideon realized that it was the angel of the Lord, he exclaimed, 'Alas, Sovereign Lord! I have seen the angel of the Lord face to face!'
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Der Gideon saae, at det var Herrens Engel, da sagde Gideon: Ak Herre! Herre! derfor at jeg haver seet Herrens Engel Ansigt til Ansigt, (maa jeg døe).
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for I have seen an angel of the LORD face to face.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Now wha Gedeon sawe that it was an angell of ye LORDE, he sayde: O LORDE LORDE, haue I thus sene an angell of ye LORDE face to face?
And when Gideon perceiued that it was an Angel of the Lord, Gideon then sayde, Alas, my Lord God: for because I haue seene an Angell of the Lord face to face, I shall die.
And when Gedeon perceaued that it was an angel of the Lorde, he sayde: Alas, O Lorde God, haue I therfore seene an angel of the Lorde face to face, that I should dye?
And when Gideon perceived that he [was] an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, Alas, Lord Yahweh! because I have seen the angel of Yahweh face to face.
And Gideon seeth that He `is' a messenger of Jehovah, and Gideon saith, `Alas, Lord Jehovah! because that I have seen a messenger of Jehovah face to face!'
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
Then Gideon was certain that he was the angel of the Lord; and Gideon said, I am in fear, O Lord God! for I have seen the angel of the Lord face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, "Alas, Lord Yahweh! Because I have seen the angel of Yahweh face to face!"
When Gideon realized that it was the LORD’s angel, he said,“Oh no! Sovereign LORD! I have seen the LORD’s angel face to face!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.»
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, av Abieser-slekten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for Midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger!»
13Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
23Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»
24Så bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører Abieser-slekten.
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
19Så gikk Gideon inn og laget et geitekje, og fra en efa mel brøt han usyrede kaker. Kjøttet la han i en kurv og suppen i en gryte. Så bar han det ut til dem under terebinten og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg dem på denne klippen, og hell ut suppen.» Og han gjorde så.
21Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
22Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
36Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
37se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
13Da Gideon kom dit, var det en mann som fortalte en annen mann en drøm. Han sa: "Se, jeg har drømt en drøm, og se, en rund byggkake rullet inn i midjanittenes leir. Den traff teltet så det veltet, og teltet falt flatt."
14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
15Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med dradd sverd i hånden, og han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»
16Herrens engel svarte Manoah: «Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil forberede et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
17Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
18Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn, det er underfullt.»
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»
39Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg. La meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve en gang til med ullfilten. La filten alene være tørr, mens det er dugg på hele marken.»
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
17Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør."
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
6Og Herrens engel advarte Josva og sa:
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
29De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Etter å ha undersøkt nøye, fikk de høre: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
24Herrens engel stilte seg da i en trang passasje mellom vingårdene, med mur på begge sider.
9Så spurte jeg: Hva er dette, min herre? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
6Gud sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.
28Omtrent som buen i skyen på en regnværsdag var stråleglansen rundt det. Dette så ut som Herrens herlighet, og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte stemmen til en som talte.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet, og Abiesers slekt ble kalt til å følge ham.
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
10Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
1Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre farvel, velsignet dem og dro tilbake til sitt hjem.