Dommernes bok 7:21
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
Hver mann sto på sin plass rundt leiren, og hele leiren brøt ut i skrik og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.
Og de sto hver mann på sin plass rundt om leiren; og hele leiren løp, og skrek, og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Hele leiren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Alle stilte seg i sine plasser rundt garnisonen, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Hver mann stod på sin plass rundt leiren, men alle i leiren begynte å løpe. De skrek og flyktet.
Each man stood in his place around the camp, and the Midianites ran, crying out as they fled.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de stode, hver paa sit Sted omkring Leiren; da løb den ganske Leir, og de skrege og flyede.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
And they stood every man in his place around the camp, and all the army ran, and cried out, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
De stod hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren løp, skrek og flyktet.
De sto på sin post rundt leiren og hele leiren løp bort, ropte og flyktet.
De sto rundt leiren, hver mann på sin plass, og hele hæren spratt opp, ropte høyt og flyktet.
And euery one stode in his place aboute the hoost. Then ranne all the hoost, and cried and fled.
And they stoode, euery man in his place round about the hoste: and all the hoste ranne, and cryed, and fled.
And they stoode styll, euery man in his place rounde about the hoast: And all the hoast ranne, and cryed, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
They stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
And they stand each in his place, round about the camp, and all the camp runneth, and they shout, and flee;
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put `them' to flight.
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
Then they made a line round the tents, every man in his place; and all the army, awaking from sleep, came running out, and with loud cries went in flight.
They stood every man in his place around the camp; and all the army ran; and they shouted, and put [them] to flight.
They stood in order all around the camp. The whole army ran away; they shouted as they scrambled away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da de blåste i de tre hundre trompetene, vendte Herren sverdet av hver mann mot hans venn i hele leiren, og hele hæren flyktet mot Bet-Shitta mot Tserera, helt til utkanten av Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israels menn ble tilkalt fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned mot midjanittene og steng av vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de stengte vannene til Bet-Bara og Jordan.
14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
15Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"
16Han delte de 300 mennene i tre avdelinger og ga dem alle trompeter og tomme krukker med fakler i krukkene.
17Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør."
18Når jeg blåser i trompeten, alle som er med meg, skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'
19Gideon og de hundre som var med ham, gikk til utkanten av leiren ved midnattens skift, etter at vaktene var blitt satt. De blåste i trompetene og knuste krukkene de hadde i hendene.
20Alle de tre avdelingene blåste i trompetene og knuste krukkene, grep fakkelen i venstre hånd og trompeten i høyre hånd for å blåse, og de ropte: "Sverd for Herren og for Gideon!"
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
3Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mye folk. Før dem ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, vil gjøre det, og den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gjøre det."
5Gideon førte folket ned til vannet. Herren sa til ham: "Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal settes for seg selv. Likeledes alle som bukker seg ned for å drikke."
6Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alle de andre folket gå tilbake til sitt hjem."
8Gideon beholdt de 300 mennene, mens resten av folket sendte hjem. De tok forsyninger og sine trompeter med seg. Midjanittenes leir lå nedenfor dem i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: "Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd."
7Så de sto opp og flyktet mens det ennå var mørkt, og de forlot teltene sine, hestene og eslene, leiren slik som den var, og flyktet for å redde sitt liv.
33Alle Midianittene, Amalekittene og folkene fra østlandet samlet seg og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet, og Abiesers slekt ble kalt til å følge ham.
35Han sendte også budbringere rundt om i Manasse, og de ble kalt til å følge ham. Han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte dem.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene sine, rundt femten tusen, alle gjenværende av hæren til østfolket. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd hadde falt.
11Gideon dro opp veien til dem som bor i telt øst for Noba og Jogbeha, slo leiren, for leiren følte seg trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Han fanget Midjans to konger, Sebah og Salmunna, og spredte hele hæren.
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen.
7De løper som soldater, klatrer på muren som krigsmenn; de går alle i sine stier, og de avviker ikke fra stiene sine.
24Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.
4Gideon kom til Jordan og krysset den, han og de tre hundre mennene som var med ham, trett og jagende.
22Juda ble slått av Israel, og de flyktet til sine hjem.
5Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil forfølge oss, og vi skal lokke dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss som før,' og vi skal flykte for dem.
52Israels barn skal slå leir, hver under sitt banner, i sine leirer.
15For de flyktet for sverde, det blotte sverd, for den spente buen og for krigens byrde.
21Da sa Sebah og Salmunna: "Reis deg selv og hugg oss ned, for som mannen er, så er hans styrke." Så reiste Gideon seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok ornamentene som var på deres kamelers hals.
14Juda vendte seg, og der var krigen foran og bak dem. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i basunene.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
12Juda led nederlag for Israel, og de flyktet hver til sitt hjem.
5Når dere blåser et alarmsignal, skal de leirene som ligger østover, bryte opp.
20Da ropte folket, og prestene blåste i basunene. Da folket hørte lyden av basunen, satte de i et stort rop, og muren falt sammen, så folket gikk rett opp mot byen og inntok den.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, hørte at filistrene flyktet, og de sluttet seg også til kampen.
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Ba'al Tamar, mens Israels bakhold sprang frem fra sitt sted, fra Ma'arah-Geva.
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes herskere opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.