Dommernes bok 8:18
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: "De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, så skulle jeg nå ikke ha drept dere."
20Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
21Da sa Sebah og Salmunna: "Reis deg selv og hugg oss ned, for som mannen er, så er hans styrke." Så reiste Gideon seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok ornamentene som var på deres kamelers hals.
22Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: "Her er Sebah og Salmunna, om hvem dere hånet meg, og sa: 'Er Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi brød til dine trettemenn?'"
16Han tok byens eldste og ørkenens tornebusker og tistler og lot dem kjenne dem, mennene i Sukkot.
17Og han rev ned Pnuels tårn og drepte mennene i byen.
5Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
6Men lederne i Sukkot svarte: "Er Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi brød til din hær?
7Da svarte Gideon: "Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg flå deres kjøtt med ørkenens tornebusker og tistler."
8Han dro opp derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte. Mennene i Pnuel svarte ham på samme vis som mennene i Sukkot hadde gjort.
9Så sa han også til mennene i Pnuel: "Når jeg vender tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet."
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene sine, rundt femten tusen, alle gjenværende av hæren til østfolket. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd hadde falt.
11som ble utryddet ved En-Dor, og ble til gjødsel for jorden.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
2Men han svarte dem: "Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
8Da de kom tilbake til sine stammefrender i Sora og Estaol, spurte brødrene deres: 'Hva har dere å fortelle?'
9Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots barn. Sela.
12Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Han fanget Midjans to konger, Sebah og Salmunna, og spredte hele hæren.
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og ærlighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubba'al og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans handlinger fortjente,
17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
18Men i dag har dere reist dere mot min fars hus, myrdet hans sytti sønner på én stein og har gjort Abimelek, sønnen til sin trellkvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres bror.
27Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
8De drepte også kongene av Midjan, Evi, Rekem, Sur, Hur, og Reba, de fem kongene av Midjan. Og de drepte Bileam, Beors sønn, med sverdet.
8Han spurte meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
56Så gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, som han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.
2«Si til alle lederne i Sikem: Hva tjener dere best, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod.»
10Juda-mennene spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss."
11Tre tusen menn fra Juda gikk da ned til hulen i klippen Etam og spurte Samson: "Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte dem: "Som de har gjort mot meg, har jeg gjort mot dem."
39Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."
7Har han blitt slått slik han slo sine angripere? Eller ble de drept som de han drepte?
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg overvinner ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
8Da så Israel Josefs sønner og spurte: "Hvem er disse?"
25De tok de to lederne av midjanittene, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. De forfulgte midjanittene og brakte hodene til Oreb og Se’eb over til Gideon på den andre siden av Jordan.
7Adoni-Besek sa: "Sytti konger med avhogde tomler og tær pleide å samle mat under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud nå gjengjeldt meg." De førte ham til Jerusalem, hvor han døde.
4Da sa David til ham: "Hvordan gikk det? Fortell meg det!" Han svarte: "Folket flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og hans sønn Jonatan er døde."
7Der ble Israels hær slått av Davids tjenere, og nederlaget var stort den dagen, tjue tusen mann ble drept.
8Disse var etterkommere av Rafa fra Gat, og de falt for David og hans tjenere.
11Han sa: "Dette vil være kongens rettigheter som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sin tjeneste, i sine vogner og blant sine ryttere. De må løpe foran hans vogner.